Finans Norge mener det var riktig å avslutte buffer-utsettelsen

Onsdag formiddag la Finansdepartementet frem en pakke med tiltak som regjeringen mener skal bedre rammevilkårene for små og mellomstore banker. 

At Finansdepartementet kommer med nyheten om at innføringen av en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko og med mål å gjøre den gjeldende fra 1. januar 2025, er veldig positivt, ifølge direktør for kapitalmarked og bank i Finans Norge, Erik Johansen.

– I Norge opplever vi generelt et tidsetterslep ved gjennomføring av sentrale EU-regelverk. Men signalet om 1. januar 2025, som er i tråd med EU, er viktig, sier Johansen til BankShift.

– Det er positivt at departementet varsler endringer som vektlegger likere konkurransevilkår, og at de gjennomføres samtidig i Norge som EU, legger han til.

– Moderne regelverk så tidlig som mulig

Eika-bankene ønsket at man opprettholdt overgangsregelen og ikke økte systemrisikobufferen til 4,5 prosent, men denne blir ikke opprettholdt, og øker nå for alle banker. Noe Finans Norge mener er riktig.

– Av hensyn til forutberegnlighet og kapitalplanlegging er det viktig at det gis signaler om at bankene vil kunne være på et moderne, og for dem et bedre, regelverk så tidlig som mulig, sier Johansen.

Etter at artikkelen ble publisert, har Finans Norge kommet med følgende presisering:

– Det som er Finans Norges syn er at de generelle bufferkravene bør være like og at vi har skissert løsninger for å komme standardmetodebankene i møte ( Baselreform, kapitalsammensetning og vektingen av næringseiendom). Generelt er vi ikke positive til økte bufferkrav.

Fraråder å benytte nasjonalt handlingsrom

Finans Norge er også skeptisk til enkelte punkter i meldingen som kom fra departementet. 

Finansdepartementet ba Finanstilsynet om å utarbeide forslag til gjennomføring av forventede EØS-regler, som svarer til nye EU-forordningsregler, innen utgangen av mai neste år. Tilsynet er også bedt om å vurdere hvordan nasjonale valg i de nye EU-reglene eventuelt kan benyttes.

Å vurdere handlingsrommet på EU-reglene, som vil kunne innebære skjerpelser, vil gjøre dagens nyhet mindre verdt, mener Johansen

Også administrerende direktør Therese Riiser i Sparebankforeningen er enig i dette punktet. 

– Det er viktig at finansministeren ikke benytter nasjonale handlingsrom som vil redusere den risikosensitiviteten som er et hovedprinsipp i nytt regelverk. Ikke minst vil norske skjerpelser av standardmetoden svekke det departementet i dag har varslet, om styrkede rammevilkår for små og mellomstore banker, sier hun i en melding på organisasjonens sider.

Departementet har også bedt Finanstilsynet utarbeide tallgrunnlaget for at risikovektene for landsbrukseiendomslån kan reduseres fra 100 til 50 prosent.