Finans Norge om konkurransen: – Blir stadig likere regulering

Finansdepartementet har bedt Finans Norge om å svare på konkurransen i bankmarkedet, og spesielt elementet ved å bytte bank. I høringssvaret peker Finans Norge på norsk bank-konkurranse sammenlignet med våre naboland, for å vise at konkurransen er sunn i markedet.

Finans Norge svarer også på bankbyttet-siden av konkurransen i sin rapport, blant annet med å mene at kontonummerportabilitet vil bli for dyrt samfunnsmessig, og at det ikke ville hjulpet med å legge til informasjon i Finansportalen.

I en av sidene i rapporten viser Finans Norge til at norske banker er blant de mest kostnadseffektive bankene i Europa, kun slått av banker i Hellas. 

Videre viser man til at norsk banksektor er lite konsentrert, da samlet markedsandel for de to største bankene målt i utlån til personmarkedet i 2022 lå på 39 prosent i Norge, 44 prosent i Sverige, 48 prosent i Danmark og 69 prosent i Finland.

«Tøft å målsette konkurransen»

Det vises også til at syv prosent av privatkundene i Norge flyttet boliglånet sitt i løpet av 2022.

– Det er veldig vanskelig å sette måltall på hvor sterk konkurransen er, så det eneste vi kan gjøre er å sammenligne oss med dem rundt oss og se hvordan vi ligger an, sier fagdirektør Henrik Andersen i Finans Norge til BankShift.

Det er Andersen som har hatt ansvaret for analysen av markedet som Finans Norge nå presenterer. Den viser at norske banker også har lavere margin på boliglån enn sine naboer. Og på spørsmål da om man kan sammenligne seg med naboland, med tanke på forskjellige reguleringskrav, påpeker Andersen at det nå er ganske likt.

– Det blir stadig likere regulering, og det gjør det også enklere å sammenligne, sier Andersen.

– Det har blitt likere kapitalkrav, så konkurransen utjevnes på den viktigste rammebetingelsen. Men det er også andre krav, som er relativt harmonisert mellom landene som følge av EU-regler, sier direktør for bank og kapitalmarked Erik Johansen i Finans Norge til Bankshift.

Lønnsomheten er lik næringslivet

Med rapporten som ble overlevert Finansdepartementet forrige uke, håper Finans Norge det spesielt er ett punkt som kommer frem, og som blir kommunisert til politikken.

– I den politiske diskusjonen er premisset at norske banker har større lønnsomhet enn andre i næringslivet, men når man ser på det over tid, så ser vi at det ikke er noe større lønnsomhet. Egenkapitalavkastningen sammenlignet med andre næringer er ganske lik, sier Johansen.

Forvirring 

Og at sentralbanken har økt rentenivået så mye som de har gjort, gjør at også bankene har økt rentene sine. Johansen tror mange forveksler rentenivå og rentemargin hos bankene.

– Økte renter har nok truffet husholdningene såpass hardt at det kanskje blandes litt mellom rentenivå og rentemargin. Bankene lever av rentemargin, og det er to diskusjoner her; det ene er pengepolitikkens innretning og nivå på sentralbankrenten, mens det andre er lønnsomheten i bankene. Så er det klart de henger sammen, men i utgangspunktet lever bankene av margin, og det tror jeg har blitt litt borte i diskursen, sier Johansen.

I konklusjonen til Finans Norge skriver organisasjonen følgende:

«Konkurransen er sterk i det norske bankmarkedet. Flere indikatorer fra litteraturen indikerer at konkurransen i det norske markedet er sterkere enn i sammenlignbare land. Konkurransen påvirkes av strukturelle trekk som er av mer langvarig karakter. Endringer i lønnsomhet reflekterer derfor ikke nødvendigvis endringer i konkurranse.»

– Bankene har tjent godt på innskuddsmarginen i en periode fordi folk har spart og ikke fått fullt gjennomslag på innskuddsrentene. Så en del av lønnsomheten for norske banker ligger der. Det er en del effekter vi ønsker å belyse i rapporten, enn bare teknikken med bankbytte, sier Andersen.