UTLÅNSFORSKRIFTEN

Finansforbundet: – Ikke enige i tilsynets forslag

Å beholde fleksibilitetskvoten, ha en tidsbegrensning på ny forskrift, og dårlig begrunnelse fra Finanstilsynet, er punktene i Finansforbundets høringssvar.

Leder for Finansforbundet, Vigdis Mathisen.
Publisert

Finanstilsynets forslag rundt utlånsforskriften har skapt reaksjoner. Denne uken gikk fristen for høringssvar ut, og vi har blant annet sett Norges Bank foreslå at egenkapitalkravet settes ned til 10 prosent, fra dagens 15. 

En annen ting aktører har reagert på, gjelder Finanstilsynets forslag om å sette en utlånsforskrift som ikke har en utgående dato. Finansforbundet starter sitt høringssvar med nettopp det punktet.

– Vi mener også at et slikt makroøkonomisk virkemiddel som denne forskriften er, må være tidsbegrenset dersom det skal videreføres. Vi er derfor ikke enige i tilsynets forslag om å gjøre forskriften varig, men mener det riktige er å beholde den som et midlertidig tiltak med jevnlige vurderinger av fortsatt relevans og egnethet, sier Finansforbundet, undertegnet forbundsleder Vigdis Mathisen.

I høringssvaret fra forbundet konkluderer man med at dagens boliglånsforskrift kan videreføres i sin nåværende form, men for en periode begrenset på to år. 

Finansforbundet mener videre at strengere krav for IRB-banker vil virke mot Finanstilsynets hensikt, og forklarer det med at heving av gulvet fra 20 til 25 prosent på risikovekter for IRB-bankene, vil virke bindende for bankene.

– Som Finanstilsynet selv er inne på vil den svekke risikosensitiviteten i IRB-systemet. Når bankene er nødt til å holde mer kapital bak utlån for pant i fast eiendom uansett risiko, vil de ha insentiv til å tilpasse utlånsporteføljen ved å vri den mot mer risikable lån med høyere rente. Resultatet er da at risikoen øker, ikke minsker.

– Forslaget om heving av gulvene fremstår heller ikke som vel begrunnet, legger forbundet til.