REGULERING

Kapitalbufferkravene videreføres – igjen

Systemrisikorisikobufferkravet ble økt da pandemien inntraff og siden har det blitt opprettholdt.

Finansdepartementet i Regjeringskvartalet i Oslo.
Publisert

Torsdag bestemte Finansdepartementet seg for å videreføre systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent for norske banker.

Etter en vurdering av den struktruelle systemrisikoen i det norske finanssystemet besluttet Finansdepartementet å øke systemrisikobufferkravet fra 3,0 til 4,5 prosent i 2019. Siden har kravet blitt videreført.

Norges Bank har i oppdrag å gi departementet råd, og rådet Finansdepartementet tidligere i år til å holde systemrisikobufferen uendret.

«Norges Bank vektla særlig at det er høy gjeld i mange husholdninger, og at bankene har høy eksponering mot næringseiendom. I tillegg la Norges Bank vekt på at bankene har store utlån til kunder utsatt for klimaomstilling, og at én banks finansiering er en annen banks likviditetsreserve», skrev Norges Bank.

Systemviktige foretak

Relevante EU/EØS-mynidgheter har også blitt notifisert om at DNB, Kommunalbanken, Nordea Eiendomskreditt og Sparebank 1 SR-Bank fortsatt skal anses som systemviktige i Norge.

Disse må holde et høyere kapitalkrav for å ha en større tapsbærende evne.