Mener Norge kan ta teten når Europa får felles digital ID

Torsdag forrige uke valgte EU-parlamentet å stemme ja til den såkalte eIDAS 2.0-forordningen. Dermed tok unionen et stort skritt videre mot å gjøre visjonen om å gi alle EU-borgere en elektronisk ID som fungerer på tvers av landegrensene.

1.0-versjonen av eIDAS (electronic IDentification, Authentication and trust Services), kom allerede i 2014, og ble tatt inn i norsk lov i 2018. Den går i korthet ut på å legge til rette for økt elek­tronisk samhandling mellom næringsdrivende, borgere og offentlige myndigheter på tvers av landegrensene i EU og EØS.

Men ettersom nesten fire av ti EU-borgere fortsatt ikke har tilgang til en elektronisk ID, har EU ønsket å stramme skruen og innføre en felles europeisk id-lommebok.

Alle må kunne få ID

Med versjon 2.0 blir det lovpålagt at alle EU-land må utgi en eID-lommebok til sine innbyggere. Ettersom det en forordning vil det føre til at beslutningen må innlemmes i EØS-avtalen og til sist også i norsk lovverk.

– Det betyr at staten må sørge for en eID med sikkerhetsnivå høyt, som er tilgjengelig og gratis for alle, sier Tor Alvik.

Han er fagdirektør i Digitaliseringsdirektoratet, og er en av dem i Norge som har fulgt arbeidet med oppdateringen av forordningen tettest, siden det ble påbegynt i 2021.

På et halvdagsseminar om eIDAS 2.0 nylig, uttalte han:

– Det er en av de største forandringene på ID-området, som jeg har vært med om i min karriere.

Kortversjonen av EU-ambisjonene med løsningen, er at den skal være teknisk lik overalt, koste like mye overalt, og ha en harmonisert løsning og forretningsmodell i alle land. Den skal kunne inneholde attesterte bevis, som for eksempel førerkort, studiebevis eller finansieringbevis som skal være likeverdige med den fysiske versjonen. Og alle store «big tech»-plattformer må akseptere den.

Stor påvirkning på Norge

For Norge får EU-beslutningen også stor betydning for det lokale arbeidet med en eID-strategi. I april i fjor la regjeringen frem en nasjonal strategi for bruk av elektronisk ID i offentlig sektor og så sent som i forrige uke la Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet frem handlingsplanen for hvordan strategien skal gjennomføres.

– EIDAS 2.0 blir en viktig ramme for vårt arbeid og de ID-løsningene som skal lages i Norge fremover, og den nye EU-loven passer godt med vår strategi og handlingsplan, sier Tor Alvik til BankShift.

Et hovedpunkt i det arbeidet er, ifølge Alvik, hvordan staten kan ta et større ansvar for å sikre at grunnidentiteten, som finnes i Folkeregisteret, også kan videreføres inn i en eID.

Må ta et valg

Hvis det ikke skjer noen overraskelser i EU, vil eIDAS 2.0 tre i kraft i løpet av 2026, og året etter må myndigheter, offentlige tjenester og bedrifter være klare å la folk kunne bruke sin eID-lommebok som ID-handling.

For Norges vedkommende må EU-forordningen først inn i EØS-avtalen og så innlemme i norsk lov. Det pleier å bety at Norge har et par år ekstra på seg for å få alt på plass.

– Selv om vi har noe lenger tid på oss, er det fortsatt ikke lang for å et så stort infrastrukturgrep, sier Alvik.

Blant annet må norske myndigheter komme til en avgjørelse om hvor eID-en skal innføres. Om myndighetene skal gjøre det selv, i partnerskap med noen, eller godta noen av de eksisterende løsningene BankID, Buypass eller Commfides.

BankID vil gjerne bli valget

BankID, som er den desidert størst aktøren med 4,5 millioner brukere, er mer enn klare for å melde sitt kandidatur som den norske løsningen.

– Det er fantastisk at alle i Europa skal få en eID-lommebok som kan benyttes på tvers av sektorer og landegrenser. Norge kan ta en ledende posisjon i Europa ved å benytte BankID som nasjonal eID-lommebok, sier Jan Bjerved, leder for BankID i selskapet BankID BankAxept.

Han mener at samarbeidet mellom det offentlige og private som har lett frem til BankID har gitt en svært rask og effektiv digitalisering av offentlige tjenester og Norge nå kan spare store penger på å benytte eksisterende løsninger fra markedsaktørene i stedet for å investere milliarder i en ny offentlig løsning.

– Dette er en suksessoppskrift Norge fortsatt bør følge, for å sikre at Norge kan tilby en kostnadseffektiv nasjonal eID-lommebok, sier Bjerved.

– Må følge reguleringen

Utfordringen for BankID er at ID-løsningen per i dag ikke er tilgjengelig for alle. De som ikke kan få en bankkonto, kan i praksis heller ikke få BankID. Det er imidlertid noe selskapet jobber med. BankID BankAxept-sjef Øyvind Brekke har flere ganger snakket om å lage en bankuavhengig løsning.

Tor Alvik i Digitaliseringsdirektoratet utelukker ikke noen alternativer, men er tydelig på at det valg som myndigheter til sist tar, må følge kravene som kommer med eIDAS 2.0.

– Skal vi velge noen av markedsløsningene, for eksempel BankID, så må man følge de rammene og reglene som er. Da må vi komme frem til en løsning som kan utstedes til alle og ha andre rammer enn løsningen har i dag. Det gir seg selv.