FINANSIELL STABILITET

Norges Bank konkluderer etter stresstest: – Ikke nødt til å stramme inn på utlån for å oppfylle kapitalkravene

Finansiell stabilitet for første halvår 2024 ble publisert av Norges Bank onsdag. Her kommer det frem at man foreslår å beholde systemrisikobufferen på dagens nivå.

Selv om prisveksten er på defensiven, kan det straffe seg å gå for fort fram med rentekutt, ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Norges Bank skriver i «Finansiell stabilitet» at man anbefaler Finansdepartementet å holde systemrisikobufferen på nivået den ligger på i dag, på 4,5 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer ble besluttet holdt på 2,5 prosent 2. mai i år.

– Vår vurdering er at viktige strukturelle sårbarheter i det norske finansielle systemet er på om lag samme nivå som ved forrige vurdering av kravet i 2022. Videre er det vår vurdering at en systemrisikobuffer på 4,5 prosent bidrar til at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag, skriver Norges Bank. 

Rapporten er underskrevet av pengepolitsk komité som består av sentralbanksjef Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef Pål Longva, visesentralbanksjef Øystein Børsum, professor Ingvild Almås og professor Steinar Holden

Fallende lønnsomhet

Komiteen rangerer sårbarhetene i samfunnets finansielle stabilitet i tre kategorier; rød, oransje og gul. Det er et punkt som får rød markering: «mange husholdninger har høy gjeld». Derimot ser ikke komiteen det som noe problem at bankene har lånt ut mye penger.

I rapporten skriver komiteen også at man forventer at lønnsomheten i bankene forventes å falle noe i tiden som kommer, samt at utlånstap vil øke noe.

Stresstest av soliditeten til bankene

Norges Banks pengepolitisk komité foretar en stresstest av bankene i finansiell stabilitet - første halvår. Formålet med testen er å avdekke hvordan bankene vil være i stand til å møte en dyp nedgang uten å stramme inn kredittilbudet, og det utformes et tenkt scenario som inneholder en slik nedgang. Stresstesten tar utgangspunkt i dagens situasjon for makroøkonomien og kapitaldekningen i bankene.

I stresstestscenarioet ligger BNP på et nivå som er omtrent åtte prosent lavere ved utgangen av 2027 enn referansebanen i pengepolitisk rapport. Det gir flere effekter, og direkte for bankene ville det betydd at motsyklisk kapitalbuffer settes til null.

– Bankene må ta store tap på utlån til foretak. Dette skyldes at mange foretak i scenarioet opplever svak etterspørsel og vansker med å velte økte kostnader fullt ut over i prisene. Bankene møter store tap på eksponeringen mot næringseiendom, og får også økte utlånstap i husholdningssektoren grunnet fall i boligpriser og økt arbeidsledighet, skriver komiteen.

Allikevel viser stresstesten at kapitalbufferene i de norske bankene samlet sett er tilstrekkelige til å bære tapene i en kraftig økonomisk nedgang. Etter at motsyklisk kapitalbuffer er satt ned, vil bankene fortsatt ha god margin mot samlede kapitalkrav, medregnet Finanstilsynets forventning til kapitalkravsmargin. 

– Og bankene er derfor ikke nødt til å stramme inn på utlån for å oppfylle kapitalkravene, skriver komiteen.