SPAREBANKUTVALGET
SB1 Sogn og Fjordane fikk lite svar om sin ønskede endring av eierbrøken: – Opplever nok at utvalget argumenterer litt imot
Da sparebankutvalget kom med sin utredning om kapitalstrukturen til norske sparebanker hadde Sparebank 1 Sogn og Fjordane håpet på en grundig gjennomgang av bankens søknad om å endre sin eierbrøk. Det opplever banken at de ikke fikk.

I 2017 sendte Sparebanken Sogn og Fjordane (nå Sparebank 1 Sogn og Fjordane) en søknad om å konvertere egenkapitalbevis i Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane om til kapital i bankens eget grunnfond. Banken fikk, etter flere runder, beskjed om å vente på sparebankutvalget fra Finansdepartementet, men fikk likevel avslått søknaden før sparebankutvalget kom med sin utredning.
Banken ønsket å jevne ut forskjellen i eierbrøken ettersom kun 13 prosent av bankens kapital ligger i grunnfondet. Finansdirektør Frode Vasseth har tidligere fortalt til BankShift at årsaken var å ligne mest mulig på en aksjebank da man opprinnelig omgjorde 88 prosent av grunnfondet til egenkapitalbevis, som så ble gitt til Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane.
I ettertid har banken sett at det var ulemper ved fordelingen og ønsket forholdet mellom stiftelsen og grunnfondet på 50/50, noe som ville gitt banken mer fleksibilitet i forhold til utbytte og gavetildelinger. Sparebankutvalget nevner Sparebanken Sogn og Fjordane i sin utredning, men banken hadde håpet på en litt mer detaljert gjennomgang.
– Vi hadde håpet på litt mer gjennomslag for vår sak i utvalget. Det har vi ikke fått, og vi opplever nok at utvalget argumenterer litt imot den søknaden vi sendte, ettersom de tar opp stiftelsesloven og ikke vurderer saken med hensyn til egenkapitalbevis og grunnfond, sier Vasseth til BankShift.
Mot stiftelsesloven
Søknaden til Sparebank 1 Sogn og Fjordane ble avslått på bakgrunn av at midler som frigjøres ved innløsning eller salg av egenkapitalbevis, skal benyttes i samsvar med stiftelsens vedtekter. Og tilsynet konkluderte med at en reversering av deler av overføringen fra banken til stiftelsen, ikke var i tråd med stiftelsens formål.
Finanstilsynet avslo søknaden først i 2018, mens banken tok saken videre til Finansdepartementet. Der måtte banken vente på svar, og fikk til slutt beskjed om å vente til etter sparebankutvalget hadde kommet med sin utredning, men som nevnt, kom avslaget fra departementet før utvalgets vurdering. Til BankShift tidligere i år sa Vasseth at banken måtte vurdere å sende inn en ny søknad, etter at de hadde sett utvalgets vurdering av saken. Men etter å ha lest utvalgets korte omtale av søknaden er Vasseth mer usikker.
– Det er en omfattende rapport dette her, så vi bruker litt tid på å konsumere den ordentlig og sette oss inn i konsekvensene. Men vi vurderer å sende inn en høringsuttalelse der vi argumenterer for vårt syn på den søknaden, sier Vasseth.
– Utvalget har som sagt sett på den, men vi har ikke fått den støtten vi hadde håpet på. Vi observerer at de ikke går så dypt inn i saken, legger han til.
Utfordringer
Om Sparebank 1 Sogn og Fjordane nå skal jevne ut forskjellen i sin eierbrøk med å øke grunnfondet mer enn eierandelskapitalen, vil det ta tid og kunne skape usikkerhet i banken.
– Det er krevende når man har så høy eierbrøk som det vi har. Vi måtte brukt en generasjon på det. Hvis man da hadde fått et emisjonsbehov ville det ødelagt for den jobben igjen. Det ville også redusert fleksibiliteten vår for hvordan vi gjør utdelinger i den perioden, sier Vasseth.