EIERBRØK
Sparebanken Møre klager ikke på Finanstilsynets pålegg: – Opprettholder imidlertid sitt syn om at vedtaket er urimelig
Finanstilsynet pålegger Sparebanken Møre å gjøre flere endringer i regnskapsføringen.
Publisert
Sparebanken Møre fikk tidligere i år et varsel fra Finanstilsynet der tilsynet krevde endringer i bankens regnskapsføring av ikke-utbetalte gaver til allmennyttige formål.
Administrerende direktør Trond L. Nydal kunne si til BankShift at banken var overrasket over tilbakemeldingene fra Finanstilsynet og at banken hadde fulgt bransjepraksis på regnskapsføringen av gaver som ikke var utbetalt. Noe Finanstilsynet mente banken hadde regnskapsført feil.
Nå skriver Sparebanken Møre i en børsmelding at banken ikke velger å klage på pålegget fra Finanstilsynet, til tross for at man fortsatt er uenig i bestemmelsen.
– Etter en grundig vurdering har styret i Sparebanken Møre i dag besluttet at banken ikke vil påklage vedtaket. Beslutningen er blant annet begrunnet i å unngå usikkerheten knyttet til verdsettelse av bankens egenkapitalbevis gjennom en langvarig klageprosess i tillegg til vurderinger av sannsynlige utfall av en klage, står det i meldingen.
Finanstilsynet krever nå at Sparebanken Møre gjør følgende rettinger:
- Banken må foreta en fornyet beregning av eierbrøken slik den ville ha vært ved utgangen av årene 2014 til 2023. I beregningen skal strukturfondet og ikke-utbetalte gaver som ikke er besluttet, inngå i grunnfondskapitalen.
- Grunnfondskapitalens andel av overskudd til disponering det enkelte år beregnes med eierbrøk som beregnet i punkt 1.
- Summen av forskjellen mellom faktisk tilordning av overskuddet til grunnfondskapitalen og beregnet tilordning etter punkt 2 for perioden 2014 til 2023 tilføres grunnfondkapitalen før resultatet for 2024 disponeres på ordinær måte.
– Banken opprettholder imidlertid sitt syn om at vedtaket er urimelig og uriktig, står det i børsmeldingen.
