Strengere regler for skyggebank-virksomhet

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2779 er tatt inn i EØS-avtalen og gjort gjeldende i Norge, skriver Finanstilsynet på sine sider torsdag.

Forordningen fastsetter kriterier som skal identifisere virksomheter som tilbyr banktjenester og som bedriver bankaktiviteter, men som ikke er regulert og under tilsyn etter gjeldende regelverk, altså skyggebankvirksomhet.

I forordningen fra EU skriver man blant annet at: 

«Skyggebank-virksomhet kan lede til økt risiko for finansiell stabilitet. Autorisasjon og tilsyn etter europeisk lov reduserer den risikoen. Det er derfor hensiktsmessig å fastsette at enheter som er underlagt slik autorisasjon og tilsyn, ikke skal anses som skyggebanker».

«Gjennom covid-pandemien opplevde pengemarkedsfond alvorlige likviditetsproblemer. Dette fremhevet at risikoer knyttet til pengemarkedsfond, spesielt under stressede markedsforhold, ikke fullt ut avbøtes av de eksisterende forsiktighetskravende i EU, og dermed kan føre til økt risiko for finansiell stabilitet. Av den grunn bør eksponeringer mot pengemarkedsfond betraktes som eksponeringer mot skybbegank-virksomhet».

Følgende virksomhet fra forordningen er spesielt relevante:

• Foretak som driver med utlån uten banklisens. Disse kan inkludere private equity og hedgefond som tilbyr lån.
• Pengemarkedsfond.
• Infrastrukturfinansiering.
• Aktører som er involvert i verdipapirisering av eiendeler.

Du kan lese gjennom samtlige punkter på nettsidene til EU her. Forordningen gjennomføres ved henvisning i CRR/CRD IV-forskriften.