Uenige om ny bankskatt: – Groteskt hvordan bankene tjener

SV har kommet med sitt forslag til statsbudsjettet 2024, der partiet blant annet peker på en ekstra skatt for banksektoren, ettersom bankene tjener godt på renteinntekter. 

– Det er nærmest groteskt hvordan bankene tjener rekordstore summer på høy rente nå. Vi har lenge tatt til orde for å endre på måten bankene reguleres på, så de blir tvunget til å øke renten på folks sparepenger på samme måte som de øker renten på lånene, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV til BankShift.

Italia er et eksempel på et land som har innført en midlertidig skatt, der bankene skatter på renteinntekter over et visst nivå. En slik løsning vil også SV ha. SV skriver i partiets alternative statsbudsjett at:

«Bankene betaler ikke merverdiavgift på finansielle tjenester, men betaler i stedet en finansskatt på lønn og overskudd i finanssektoren. Nivået på finansskatten er imidlertid for lavt sammenlignet med hva bransjen ville betalt i skatt dersom det var merverdiavgift på finansielle tjenester. Differansen er om lag fem milliarder kroner. SV foreslår en mer rettferdig skattlegging av bankene og finansbransjen».

– I tillegg vil vi øke finansskatten på overskudd fra banknæringen. Da hadde vi fått en mer rettferdig fordeling av alle de milliardene som nå går rett til bankdirektørene, legger hun til.

Kaski mener det ikke skal være sånn at dyrtiden går utover vanlige folk, mens bankene skal tjene mer penger. 

– Da må vi løse det politisk for at det skal endres, sier Kaski.

Finansministeren ikke enig

Til NTB sier Finansminister , Trygve Slagsvold Vedum (Sp), at han ikke tror en ny bankskatt er veien.

– Jeg er svært skeptisk til det. Jeg er mer opptatt av kundene til bankene enn at staten skal sitte igjen med mer penger. Målet er å ha en levende banksektor som leverer billigst mulig banktjenester til folk, sier Vedum.

Mener det er «kvalmt»

Finans Norge mener SV grunnleggende misforstår bankenes beskatning

SV vil øke finansskatten fordi det ikke er merverdiavgift på finansielle tjenester – Finans Norge er rivende uenige.

Hun får støtte av Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

– Det er kvalmt at bankene tjener så grovt samtidig som vanlige folk i Norge sliter med høye priser og renter. Bankene burde tatt samfunnsansvar og vist mer moderasjon i en vanskelig periode for mange nordmenn, sier Martinussen til BankShift.

På spørsmål om hva som må gjøres, foreslår Rødt en redningspakke for bankkundene, og økt skatt på ekstraordinære overskudd i banknæringen.

– Pengene kan brukes til nye tiltak som vil gjøre det lettere for vanlige folk i møte med den høye renten. Fortsatt er det mange banker som ikke gir renter på innskudd, mens de er kjappe med å øke rentene på boliglånene. Det bør innføres regler som sikrer at bankene også må øke innskuddsrentene sine, sier Martinussen.

Positiv til solide banker

Høyres Heidi Nordby Lunde, som sitter i Finanskomiteen, er derimot uenig med SV og Rødt. Hun mener solide og sterke banker er positivt for samfunnet og næringslivet.

– Det er bra at vi har solide banker i Norge som både generer overskudd og samtidig sparer opp kapitalbuffere for å håndtere både fremtidige økte tap og fortsatt kan sikre norske arbeidsplasser gjennom utlån når vi nå er i økonomisk usikre tider, sier Lunde til BankShift.

Hun tror heller ikke at økt skatt til banknæringen vil være med på å gi lavere rente til folk.

– Bankene tjente også penger da renten var nærmere null, noe som burde gi en pekepinn på at det ikke bare er utlånsrenten til privatkunder de tjener penger på. At staten øker sine inntekter gjennom å øke skattene på en bestemt næring fordi den går med mye overskudd akkurat nå, gir ikke lavere rente til deg og meg. Tvert imot kan det gi dyrere lån på sikt, fordi alle økte kostnader forplanter seg som regel i økte priser til kunden, sier Lunde.

At bankene skal få økt skatt mener Lunde ikke er på sin plass, ettersom at bankene allerede er høyere beskattet gjennom finansskatten som Solberg-regjeringen innførte i 2017. Hun påpeker også at bransjen treffes av den midlertidige, situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften på toppen av dette.

DNB kritikk og inntjening for staten

Også Lunde har fått med seg kritikken DNB har fått den siste tiden, men at én aktør får kritikk, skal ikke bety at en hel bransje skal treffes.

– Vi innfører ikke økte skatter for en hel næring for å straffe én aktør, sier Lunde.

Og viser videre til at staten også er eier i DNB.

– Den norske stat har en eierandel på 34 prosent og Folketrygdfondet har 6,3 prosent. Dette betyr at staten også får en stor andel av DNBs overskudd i utbytte inn på statsbudsjettet, sier Lunde.

– Gründere og entreprenører er helt avhengig av å ha solide banker med nok overskudd og kapitalbuffere til å sørge for finansiering også når det blir strammere på markedet. Det er veldig kortsiktig å gå etter enkeltnæringer som går bra i en periode gjennom å ilegge varige nye skatter som staten egentlig ikke trenger, men som da går til økt statlig forbruk som kan fortrenge private initiativer og næringsliv, sier Lunde.