Uenighet om konsekvenser for norske banker etter EFTA-dom

Forrige uke kom dommen fra The European Free Trade Association (EFTA) på at banker må tydeliggjøre avtalen med kundene om hvorfor banken kan endre den flytende renten.

Det var Rett24 som omtalte saken først.

«EFTA-domstolen fant at artikkel 5 i forbrukeravtaledirektivet må tolkes slik at avtalevilkåret ikke bare må være formelt og grammatisk forståelig, men også stille en vanlig forbruker i en posisjon til å forstå virkemåten til metoden som benyttes for å beregne renten, for dermed å kunne vurdere vilkårets potensielle økonomiske konsekvenser, basert på klare og forståelige vilkår», sto det i dommen.

Rett24 har blant annet hatt en kommentar fra Stipendiat Vebjørn Wold ved institutt for privatrett på Universitetet i Oslo, som har ment at konsekvensene i norsk rett «kan bli enorme».

«Svært lite sannsynlig»

Det er derimot ikke Finans Norge enige i.

– Vi anser det som svært lite sannsynlig. Dommen slår fast at det er anledning for bankene i EU å endre flytende renter når markedsrentene endrer seg. Etter at det angjeldende direktivet ble implementert i Norge 1. januar 2023, har renteendringer i all hovedsak skjedd som følge av Norges Banks seks endringer av styringsrenten, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge til BankShift.

– Dette er ikke omdiskutert. Vi kan ikke se at dommen gir noe bortfall av avtalen/rentejusterings-klausulen som helhet, legger han til.

Allikevel kan ikke Staavi være skråsikker på at dette gjelder samtlige tilfeller i banknorge.

– Vi kan ikke utelukke at det finnes noen få særtilfeller der renten har vært endret som en følge av forhold som ligger utenfor de kriteriene EFTA-domstolen lister opp, sier han.

Ser på norske mønsteravtaler

EFTA kommer i dommen med råd om hvordan direktivet skal forstås, og klarhet i hva bankene må gjøre kunden oppmerksom på. Dette jobber nå Finans Norge med å se hvordan, og om, det må implementeres i Norge.

– EFTA-domstolen har gitt et råd om hvordan direktivet skal forstås. Det er dermed opp til det enkelte medlemsland å sikre at man har et lovverk som er i tråd med denne forståelsen, sier Staavi. 

– Finans Norge har allerede jobbet med denne problemstillingen en periode, og er i gang med å se på våre mønsteravtaler for kreditt for å vurdere om de er tydelige nok basert på dommen fra EFTA-domstolen, sier Staavi.