Vil avskaffe utbytteregel: «Viktig at aksjer og egenkapitalbevis anerkjennes som ren kjernekapital»

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) mener den norske finansforetaksloven, som sier at eierne i et foretak kan ta foretaket til retten for å utbetale høyere utbytte enn hva som er blitt bestemt, ikke er forenlig med kapitalkravsforordningen.

Dermed foreslår Finansdepartementet å endre på regelverket, nærmere bestemt artikkel 28, for å være overens med EØS-regelverket. Tilsynet foreslår i en proposisjon til Stortinget å endre på regelverket slik at punktet ikke gjelder for finansforetak. Finans Norge, Sparebankforeningen og Norges Bank støtter forslaget.

– Det er korrekt at dette er en bestemmelse som i liten grad benyttes for aksjeselskaper generelt og etter det vi kjenner til, som også er bekreftet av Finanstilsynet, har den aldri vært benyttet for finansforetak, sier Carl Flock, juridisk fagdirektør for bank og kapitalmarked i Finans Norge til BankShift.

Bruken er ikke grunnen

Investorer BankShift har vært i kontakt med nevner også at muligheten ikke har blitt brukt, og at det uansett er lite heldig å ta investeringene sine til retten.

– Man fjerner ikke muligheten på grunn av manglende bruk. Begrunnelsen er alene at rett til å kreve utbytte fastsatt av tingretten anses av EBA å være i strid med en artikkel i kapitalkravsforordningen som skal sørge for at egenkapital oppfyller kravet til ren kjernekapital. Det vil si at denne kapitalen tar tap først når det kommer tap som ikke kan dekkes av andre frie midler, sier Flock.

Forskjell på bank og rederi

Regelverket vil fortsatt gjelde for foretak utenfor finansbransjen, selv om forslaget fra Finanstilsynet blir stemt gjennom på Stortinget. Her forklarer Flock forskjellen mellom for eksempel et rederi og en bank, med dette regelverket.

– Bestemmelsen skal sikre aksjonærene mot utsulting, det vil si manglende utbytter og de fleste sakene innenfor dette området har tradisjonelt hatt bakgrunn i familiekonflikter, hvor den mest kjente er Bergshavn-dommen som Høyesterett avsa i 2016. Her var det en beskyttelse av b-aksjonærer som mente de ikke mottok tilstrekkelig utbytte til å betale formuesskatten. 

– Tilsvarende problematikk er nylig kjent fra konflikten i familien Wilhelmsen, der saksøkerne, slik jeg har oppfattet det, har argumentert langs tilsvarende linjer. I finansforetak gjelder eierspredningsregler som gjør at det sjelden er en tilsvarende eierstruktur. En familie kan ikke alene eie en bank på samme måte som et rederi, sier Flock.

Etter finansforetaksloven skal utbytte over 50 prosent fra fjorårets overskudd, og andre utdelinger fra et finansforetak, godkjennes av Finanstilsynet. Flock påpeker at det også er andre skranker for utdeling til eierne, blant annet knyttet til hvilke foretaksrettslige prosedyrer og krav til egenkapital.

– Disse bestemmelsene er spesialregler som uansett går foran aksjelovens generelle regler om utbytte og andre utdelinger. I tilfeller der et foretak, med aksjonærene i ryggen, ønsker å dele ut mer utbytte enn det Finanstilsynet syns er forsvarlig, kan en bank fortsatt påklage vedtak eller pålegg om utbytte fra Finanstilsynet til Finansdepartementet eller gå til retten. Dette er imidlertid lite praktisk, sier Flock.

Samkjøre med EØS

Et annet viktig poeng som er ute til diskusjon i disse dager, er egenkapitalbevisets fremtid for norske banker. Derfor mener Flock det er viktig at norsk regelverk samsvarer med de reglene som gjelder i EØS.

– Vi har egentlig ikke noe imot at denne regelen gjelder for finansforetak, men har støttet endringen fordi det er viktig at finansforetaksloven er i samsvar med EØS-reglene slik at norske bankers aksjer og egenkapitalbevis anerkjennes som ren kjernekapital i henhold til EUs regelverk, som er forvaltet av EBA, sier Flock.