FINTECH
Har samlet eiendomsdata i 25 år: – Forteller ikke kundene hva de skal bruke leveransene til
Eiendomsverdi har samlet data på boliger i en årrekke, men vil ikke fortelle bankene hvordan dataen skal brukes. Det er opp til bankene selv om man er smarte nok til å bruke informasjonen som er tilgjengelig.

Eiendomsverdi skriver på sine nettsider at selskapet leverer «verdens beste eiendomsdatabase». Nå håper fintechselskapet å hjelpe bankene med å skape enda bedre verktøy for å ta bolig- og næringseiendomsrådgivningen i norske banker til det neste nivået.
– Vi har jobbet i alle år med å samle og strukturere så mye data vi kan, og så riktig vi kan. Det var jo derfor Eiendomsverdi ble startet i sin tid, sier markedssjef Audun H. Sjøli i Eiendomsverdi til BankShift.
– Informasjonsbehovet har utviklet seg sammen med det regulatoriske. Data relatert til eiendom har vi samlet, og verdiøkt, over de siste 25 årene, legger administrerende direktør Mette Ahlquist til.
Eiendomsverdi er eid av DNB, Nordea, Sparebank 1 og Eika Boligkreditt, likt fordelt. Selskapet har samtlige banker som driver med boligtransaksjoner på kundelisten i dag og ser det som sin oppgave å hjelpe de profesjonelle aktørene som har interesse for eiendom generelt.
Historisk har selskapet samlet egenskapsdata og prishistorikk, i første omgang på bolig, men de siste årene har Eiendomsverdi også begynt med næringseiendom. Nå samler Eiendomsverdi på data rundt prishistorikk, fysisk risiko for eiendom, og ESG knyttet til eiendommen.
– Vi tilbyr standardløsninger til alle våre kunder. Vi lager ikke kundespesifikke løsninger og forteller ikke kundene hva de skal bruke leveransene til, det er opp til kundene selv. Vi bruker mye tid på å snakke med kundene, forstå behovet deres og passer på at vi er enkle å samarbeide med, sier Ahlquist.
Samarbeid har skapt muligheter
Administrerende direktør og markedssjefen møter BankShift i kontorlokalene til Eiendomsverdi, midt i Oslo sentrum. Med utsikt over slottet i en retning, og Oslofjorden i den andre, er de to spesielt stolte over hvor langt selskapet har kommet, og samarbeidet som har gjort det mulig.
– Eiendomsverdi er et resultat av at man har klart å samarbeide om infrastruktur, også mellom forskjellige brukergrupper som meglere, banker, utviklere og så videre. Vi er kanskje mest stolte av at vi har fått til det samarbeidet over lang tid og klart å bygge løsninger alle har god nytte av, sier Sjøli.
Han viser til e-takst som en løsning flere aktører bruker.
Risiko som alle rådgivere kan finne
Med verktøyet Eiendomsverdi leverer, skal også en bankansatt kunne ha oversikt over ting man ellers ikke ville klart å ha oversikt over.
– Det er mange risikofarer ved eiendom, som ras, skred, oversvømmelse, med mer. Det er uoversiktlig for en bankansatt, så vi har laget en felles risikoscore på hvert eiendomobjekt i Norge. I den rapporten kan man så gå inn i å se hva som er bakgrunn for den scoren, sier Ahlquist.
– Kan man tenke seg at med dataen til Eiendomsverdi, så vil det være boliger der ute bankene ikke vil gi boliglån til, på grunn av for høy risikoscore?
– Ja, det kan man tenke seg, men det er ikke opp til oss, det er det bankene selv som må bestemme. Men vi leverer hvert fall innsatssfaktorene i det beslutningsgrunnlaget, sier Ahlquist.
Et eksempel som Ahlquist trekker frem på hvordan en bankrådgiver kan bruke tjenesten til Eiendomsverdi går på refinansiering av boliglån, til eventuelt oppussing. Hun trekker frem sin egen erfaring, der banken brukte Eiendomsverdi for å vurdere eiendommen.
– Vi fikk lånet uten å ha megler eller takstingeniør på besøk, og så lenge verdiene er innenfor de bufferne bankene bruker, så bruker de tjenesten. Man kan ikke sende folk på alle oppdrag, og da er det greit å ha et verktøy som kan fortelle deg noe om prishistorikk og verdiestimat på bolig, sier Ahlquist.
Tøffere å finne data der færre bor
Eiendomsverdi leverer sin tjeneste over hele Norge, men må innrømme at det er mer data tilgjengelig i storbyene.
– Det å sette verdi er åpenbart enklere i et marked der det er mye transaksjoner, som for eksempel i leilighetsmarkedet i Oslo. Det er verre med eneboliger i Finnmark. Men vi er flinke på å sette verdi på alle boliger i Norge, ikke bare der det er enkelt.
– Vi samarbeider godt med takstingeniører og meglere, så det er samarbeid med flere aktører for å klare å ha gode data over alt, sier Ahlquist.
ESG-utvikling
Og dataene Eiendomsverdi leverer har også utviklet seg. Som med alt annet, er det stadig økende fokus på ESG og hvilke tiltak man kan gjøre for å bli bedre.
– Historisk har man vært mest opptatt av risiko på belåningsgrad, men nå ser vi at bankene også ønsker mer data på fysisk risiko og energibruk på boligen. Bankene kan gjennom vår tjeneste få god oversikt over ulike risikofaktorer, og det er ikke bare vår fortjeneste, men også god info fra det offentlige, sier Sjøli.
Rapportering på ESG og CO2-utslipp blir viktigere for bankene fremover, og som BankShift i flere artikler har skrevet om tidligere, er ikke de som jobber som eksperter på rapportering og utslipp spesielt interessert i de direkte utslippene bankene har, men heller de indirekte utslippene i utlånsporteføljene. Derfor er Eiendomsverdi fornøyde med at man har fått på plass gode data på alle boliger når det kommer til energiutslipp, som gjør at bankene kan få gode estimater på sine indirekte utslipp i boliglånsporteføljen.
– Vi kan nå si noe om utslippene en bank har samlet i sin utlånsportefølje, og sånn sett hvor mye energi porteføljen bruker. Derfor har vi også laget en løsning der rådgiver, eller sluttbruker, kan se hvilke tiltak det er mest naturlig å gjøre for å forbedre energibruket i boligen.
– Så gjennom slike tjenester kan vi også ha ganske stor påvirkning på hvordan vi kan forbedre boligmassen i Norge. Og da kan vi hjelpe med å si noe på det, både med energi og fysisk, sier Sjøli.