Låneutfordrerne trosset dyrtiden og fortsatte å vokse

Etter to år med en vekst på litt over en halv milliard per år for lånebasert folkefinansering, endte 2023 med en nedgang i utlånsvolum.

Totalt lånte plattformene ut 1,3 milliarder kroner til norske bedrifter, ned fra 1,5 milliarder året før. Det inkluderer Fundingpartners venture- og obligasjonslån som utgjør i underkant av 100 millioner. Resten er utlån til eiendomsprosjekter. 

Dominerer fortsatt

Selskapet som dominerer det norske markedet er fortsatt Fundingpartner, som står bak rundt 60 prosent av de folkefinansierte lånene.

Totalt utlånsvolum for selskapet ble 955 millioner kroner, fordelt på 802 millioner fra eiendomslån og venturelån, 61 millioner i obligasjonslån fra datterselskapet Securities og 92 millioner fra virksomheten i Sverige, som hadde sitt første fulle virksomhetsår.

– Veksten i utlånsvolumet er på 20 prosent. Gitt markedet i fjor er jeg er veldig fornøyd med det, sier Fundingpartner-sjef Geir Atle Bore.

– Men vi håpet jo å nå milliarden, fortsetter han, og avslører at han likevel kunne ha ønsket seg mer.

LES MER:  Folkefinansiering passerer to milliarder for første gang

Tar imot for obligasjoner og venture

Det er fremfor alt på de områdene der Fundingpartner skiller seg fra sine to konkurrenter, at det butter imot.

Høsten 2022 kunne Bore presentere datterselskapet Fundingpartner Securities og erklærte seg som Norges første heldigitale investeringsbank. Målet var å tilby obligasjoner i størrelsesorden 30–200 millioner, og samtidig bruke den samme plattformen som til folkefinansiering.

Da Bore fortalte om planene var styringsrenten fortsatt på 1,25 prosent. De 12 etterfølgende rentehevningene har vært en effektiv utviklingsbrems for Securites.

– Vi har jobbet videre med å utvikle teknologi og produkt, selv om volumet ikke har økt så mye. Med renter på 14-16 prosent er det ikke så mange store aktører som starter prosjekter med mindre de må. Men dette er en syklisk bransje og vi skal se til å være klare når markedet snur, sier Bore.

LES MER:  FinShift: Er folkefinansiering i ferd med å bli en norsk sport?

«Lite fokus på vekst»

Fundingpartner har også gjennomført færre venturelån og lån til småbedrifter.

– Våre venturelån er jo først og fremst et vekstprodukt, og det siste året har det vært lite fokus på vekst i startups. Samtidig har vi, akkurat som bankene, måttet stramme til kravene på bedriftene som vil låne penger så mye, at det ikke er så som klarer å leve opp til dem.

Håpet på dobling

Nest størst i Norge er Oblinor med et utlånsvolum på 373 millioner kroner i 2023 opp fra 221 millioner i 2022. Det er sjefen, Kristian Gjerde Løkken, fornøyd med omtrent på samme måte som Bore.

– Alt i alt var det ganske så bra. Nedkjølingen i byggesektoren merker man  jo også av. Men vi hadde jo et lite håp om å kunne nå en dobling, sier han.

Til forskjell fra Fundingpartner og Kameo, som vi kommer til, har Oblinor ingen umiddelbare planer om etablering i utlandet. Løkken er godt fornøyd med å ha bygget opp en liten og effektiv organisasjon på syv ansatte.

LES MER:  – Regjeringen gjemmer seg bak EØS-byråkratiet, det holder ikke

Lønnsomt for andre år på rad

Det gjør at Oblinor skiller seg fra sine større konkurrenter på et annet viktig område – lønnsomhet.

Mens Bore i Fundingpartner og Sebastian Martens Harung i Kameo nøyer seg med å fortelle at omsetningen økte, men ikke nok til å gå med overskudd, kommer tallene fra Oblinor-sjefen på rams:

– Vi ender med et resultat før skatt på omtrent 1,5 millioner kroner, og inntekter på 17 millioner kroner. Det er en bedring fra året før da resultat var på 1,1 millioner og omsetningen var på 10,2 millioner, sier Løkken.

– Du har tallene klare allerede?

– Jeg liker å ha overblikk, og så har jeg en litt kravstor styreleder, humrer Løkken.

Både minst og størst

Også den tredje aktøren, Kameo, kan vise en økning i utlånsvolum, men der skjer den først og fremst i Sverige. Kameo er nemlig både minst og største av de tre.

Minst i Norge, men klart størst totalt. I Norge la Kameo til rette for 120 millioner kroner i lån til eiendomsprosjekter. I Sverige, Norge og Danmark til sammen endte utlånsvolumet på 1,4 milliarder kroner, drøyt 100 millioner mer enn året før.

– Selv om vi hadde færre nye prosjekter i fjor enn tidligere år, var det et bra år. Faktum er at vi vil levere bedre vekst på omsetning enn volum, sier Harung

– Men ikke nok til å være lønnsomme?

– Ikke for hele året, men på høsten var vi i pluss i enkelte måneder, sier Harung.

Oppsving i fjerde kvartal

Det henger sammen med at Kameo fikk et voldsomt oppsving i fjerde kvartal. Etter en treg start på året, hadde selskapet et utlånsvolum på 837 millioner kroner etter tre kvartal. Det betyr at årets siste kvartal bidro med utlån for over en halv milliard.

– Det fremstår jo som et paradoks om man ser det med norske øyne, med en ny renteheving rett før jul?

– Det er i Sverige vi ser skiftet. I fjor ble vi kontaktet av store børsnoterte selskaper. Selskaper som vi tidligere ikke har hatt kontakt med. Dessuten er det slik at noen banker i Sverige allerede har begynt å senke renten. Vi tror at Sverige peaket på renten litt før Norge, sier Harung og fortsetter:

– Det er ganske mange i «crowden» vår som viser interesse for å investere. Det gjør at vi er ganske så optimistiske på at volumet vil fortsette å øke i 2024.

Fire ble til tre 

Den oppmerksomme leser lurer nå kanskje på hvorfor tre selskaper som alle melder om utlånsvekst kan ende opp med et aggregert volum som er lavere enn året før.

Det har sin enkle forklaring i at fire selskaper er blitt til tre. Etter E24s avsløringer i begynnelsen av fjoråret om at da Sparebank 1 SR-Bank-eide Monio ikke hadde hatt god nok kontroll på en del låntakere, måtte selskapet ut på vårparten gi opp virksomheten. Senere ble selskapet solgt til Folkeinvest.

Dermed gikk Monios bidrag til det totale utlånsvolumet fra 325 millioner kroner i 2022 til 50 millioner i 2023.

Klagesakene fra misfornøyde kunder kostet. Da SR-Bank la frem halvårsresultatet kom det frem at Monio AS fikk et resultat før skatt i første halvår på minus 37,7 millioner kroner. «Det negative resultatet skyldes i stor grad utbetaling av oppgjør i forbindelse med klagesaker på 29,3 mill. kroner i 2. kvartal 2023», skrev banken i kvartalsrapporten.

Det er faktisk mer penger enn hva de tre andre selskapene har hatt i av realiserte tap siden starten.

Har ikke tapt en krone

Oblinor har hittil ikke tapt en krone på sine lån. Ifølge Kristian Gjerde Løkken har selskapet heller ikke noen lån per i dag som er nær å ende med tap.

–  Vi hadde en aktør i fjor som misligholdt sine engasjementer, hvor det primært ble lånt ut midler til oppussing av eksisterende boliger, samt oppføring av en nylig ferdigstilt tomannsbolig, sier Løkken.

Han forklarer at eiendommene er i større grad ble renovert etter finansiering via Oblinor. I snitt er det finansiert omtrent 70 prosent av kjøpesum, og långiverne sitter med førsteprioritets pant i eiendomsmassen. 

– Derfor er det rimelig å anta at sannsynligheten for tap er lav, og at investorene får tilbake sine penger, sier han.

Løkken forteller at Oblinor ser en økning i antall lån der låntakere trenger mer tid til å ferdigstille sine prosjekter. 

– I disse tilfellene bistår vi med å tilrettelegge løsninger som gagner både låntaker og långiver, enten det dreier seg om kortere forlengelser eller refinansieringer. Långiverne ser ut til å forstå viktigheten av å støtte låntakerne i disse situasjonene, og blir ofte belønnet med høyere rente, sier Oblinor-sjefen.

3,5 millioner gikk tapt i fjor

Fundingpartner har hatt realiserte tap på 10,4 millioner kroner av et samlet utlånsbeløp på drøyt 2,5 milliarder kroner siden starten. 3,5 millioner av dette ble konstatert i 2023,

At fjoråret var det mest krevende hittil, synes i statistikken over mislighold. Frem til i fjor, hadde selskapet hadde hatt 8 misligholdte lån. I fjor kom det 10 nye.

Blant annet ble det første venture-lånet misligholdt da restaurantbetalingsselskapet Quick Order gikk konkurs i fjor sommer. Noen måneder senere kunne Bore melde at alle folkeinvestorene hadde fått pengene tilbake, med tre prosent rente.

– Til tross for at vi fikk nye tap i fjor har vi fortsatt ikke mer enn 0,4 prosent i bekreftede tap på det totale utlånsvolumet. Å låne ut penger har alltid en risiko. Med de renter vi har i dag, er det likevel god butikk for investorene å få 15 prosent rente, sett til hvor lave tapene er, sier Geir Atle Bore.

«Unngikk de største karamellene»

Kameo har i  likhet med Oblinor ikke hatt noen lån som har endt med at långiverne har tapt penger. Fjoråret bidro ikke til å endre på det bildet. Selskapet gjennomførte 220 lån fordelt på 97 prosjekter. Samtidig ble bare et eneste lån misligholdt. Det er Kameo-sjefen fornøyd med.

– Vi klarte å unngå de største karamellene i fjor, sier Sebastian Harung.

Kommunikasjonssjef Frode Riis Anderssen utdyper statistikken i en e-post. Der kommer det av totalt 1033 lån på Kameo-plattformen er 18 lån blitt misligholdt. Av disse er åtte helt tilbakebetalt. Det gjenstående ti representerer en verdi på 25 millioner kroner, eller 0,5 prosent av Kameo totale utlånsvolum på fem milliarder kroner. 

Ifølge Andersen jobber man aktivt med å finne en løsning for på de siste lånene, slik at selskapet opprettholder sin «nulltoleranse» for tap.  

LES MER:  Finansdepartementet somler med nye regler som skal gjøre tryggere for vanlige folk - nå velger Kameo å gjøre jobben selv

Flyttet fra Danmark til Sverige

Selskapet har ellers brukt en god del tid på å både fortvile over og tilpasse seg til de nye EU-regelverket for folkefinansieringsselskaper. Blant annet har selskapet flyttet sin konsesjon fra Danmark til Sverige, ettersom det er der selskapet har nesten all virksomhet.

– Det har kostet mye i både i penger og tid, sier han. 

Harung og Kameo har også jobbet hardt for å få fortgang i innføringen av regelverket også i Norge. I november meldte selskapet at man hadde innført den forbedrede brukerbeskyttelsen i det nye regelverket også for norske kunder, uten å vente på at Finansdepartement blir klare med sin behandling av EU-forordningen. En behandling som nå har tatt to år.

Rett før jul kom Kameo med enda et stikk til departementet. Da hadde selskapet regnet seg frem til at det finnes hele 165 lignende saker som er «vedtatt i EU i, men ikke innlemmet i EØS-avtalen».

 – Vi har ved flere anledninger etterspurt implementeringen av den nye EU-forordningen i pressen. Vi har til og med invitert finansministeren på kaffe, men når vi ser mengden av foreslåtte og vedtatte EU-rettsakter som ligger på Finansdepartementets bord, forstår vi hvorfor kaffen ble kald, sa Harung til Finansavisen.

Interessant nok så det ut til å ha effekt. Tidligere forespørsler til departement har bare gitt vage svar om at saken er under behandling. Da Finansavisen spurte på ny, ble svaret plutselig at en innlemmelse i EØS-avtalen forventes i første halvår 2024.

– Det gir jo i hvert fall om håp om endring. Kanskje kan vi med litt flaks ha EU-forordningen innført i Norge fra 1.1 2025, sier Harung til BankShift.