SANKSJONSDOM
Anker saken mot Sandnes Sparebank
Påtalemyndigheten anker saken mot Sandnes Sparebank
Publisert
Sandnes
Sparebank måtte møte i retten etter at de nektet å vedta et forelegg på én
million kroner fra PST. Forrige uke ble banken frikjent av Hordaland tingrett.
Nå opplyser statsadvokat Geir Evanger, at påtalemyndigheten anker dommen fra
tingretten.
– Vi anker på rettens avgjørelse i henhold til kan-skjønnet. Dette er den første saken der sanksjonsreglene prøves og vi mener at det er en viktig sak. Jeg kan tenke meg en grundigere vurdering fra lagmannsretten, sier Evangar til BankShift.
Forsvarsadvokat for Sandnes Sparebank, Gunnar Holm Ringen, skriver i en SMS til BankShift at banken tar til etterretning at NAST anker og vil svare det ut på vanlig måte. Banken står fast ved at det ikke er grunnlag for domfellelse. NAST (Det nasjonale statsadvokatembetet) var påtalemyndighet i rettssaken.
Påtalemyndigheten mener at Sandnes Sparebank brøt sanksjonsregelverket etter at advokat Brynjar Meling opprettet en klientkonto merket med mulla Krekars folkeregistrerte navn, Najumuddin Faraj Ahmad. Det er ulovlig for finansforetak å gjøre midler tilgjengelig for Krekar, etter at han ble listeført på FNs sanksjonsliste for forbindelser til Al Qaida.
Retten mente at banken brøt sanksjonsregelverket
Forsvaret til banken var i tre linjer. Den første linjen var at banken mente at de aldri har hatt Krekars penger på konto. Banken viste til at det var en klientkonto og at det var Brynjar Meling som eide pengene på den. Retten konkluderte med at pengene tilhørte Krekar.
Det neste forsvaret til banken var at tiltakene som var gjort i forhold til kontoen var gode nok. I retten sa banken at de sperret kontoen for overføringer til utlandet og at de hadde en manuell overvåkning av den slik at de kunne hente pengene tilbake til kontoen dersom de ble flyttet til en konto i en annen norsk bank. Dermed mente banken at pengene i praksis var fryst. I retten sa Evangar at banken gjorde mye, men ikke nok.
– Regelverket er firkantet, og må følges etter sin ordlyd. Det er utvilsomt at banken ikke gjorde nok, sa han i retten.
Det var også konklusjonen til tingretten som mente at Sandnes Sparebank ikke hadde gjort nok.
Straffet ikke etter kan-skjønnet
Det siste forsvaret til banken var at det ikke var grunnlag for fåretaksstraff og at retten kunne bruke kan-skjønnet til å ikke ilegge banken en straff.
Forsvarerne påpekte blant annet at det ikke var skjedd noen skade. At banken heller ikke hadde noe å tjene på et eventuelt lovbrudd mente også forsvarerne at måtte har innvirkning på rettens avgjørelse.
– En domfellelse i denne saken kan føre til at amerikanske myndigheter stenger banken ute fra dollarmarkedet. Dømmes Sandnes Sparebank så er det kroken på døren for banken. Da kan de ikke ha store deler av det bedriftsmarkedet de har i dag, sa forsvarsadvokat Stig Rune Johnsen i retten.
Aktor mente at banken kunne ha forbygget et eventuelt lovbrudd ved å følge egne retningslinjer og at kravene for foretaksstraff dermed var oppfylt.
Retten var enig med banken og valgte å ikke straffe dem.
