Bankene bør velge varemerke med særpreg, heller enn å kjempe om det «mest generiske navnet»

For et par uker siden kunne BankShift avsløre at Sparebank 1-gruppen har fått godkjent sin søknad om å varemerke "Sparebank 1 Norge". 

Dette skjedde kun noen måneder etter at Sparebanken Vest fikk godkjent varemerket «Sparebanken Norge», som de planlegger å ta i bruk når fusjonen med Sparebanken Sør fullføres i sommer.

Knut Anders Bostad, seksjonssjef for design og varemerke i Patentstyret, forklarte til BankShift at Sparebank 1-gruppens varemerke ble godkjent til tross for likheter med "Sparebanken Norge", fordi begge merkene var registrert med logo – et såkalt kombinert merke. 

(Se faktaboks om forskjellige varemerker lenger ned i saken)

Han poengterte at bruken av tallet 1 i denne sammenheng var spesielt, og at det vært brukt i mange år. 

– Det bidrar til at merkene oppfattes ulikt, og merkene er også registrert med andre ulike figurative elementer, forklarte han.

For generisk uten logo 

Andreas Sætre Hanssen, er advokat i Equip, et firma som spesialiserer seg på rådgivning innen varemerke, patenter og andre immaterielle rettigheter. Han mener at generiske navn hverken gir et sterkt vern, eller er en særlig effektiv strategi for å skille seg fra konkurrentene.

Patentstyret fremførte samme resonnement  da Sparebanken Vest opprinnelig fikk avslag på søknaden om ordmerket "Sparebanken Norge" i mai – altså et varemerke kun bestående av tekst, uten tilhørende logo. 

– Hvis Sparebank 1-gruppen, teoretisk sett, ønsker å ta i bruk navnet «Sparebank 1 Norge» etter at Sparebanken Vest og Sparebanken Sør formelt har tatt i bruk navnet «Sparebanken Norge», vil sistnevnte banker da kunne gå rettens vei for å hindre bruken av navnet «SpareBank 1 Norge»?

– Om Sparebank 1-gruppen for eksempel skulle kalle en av sine banker for "Sparebank 1 Norge", med ett-tallet, mener jeg Sparebanken Vest/Sparebanken Norge har liten mulighet til å stoppe dem, sier Hanssen.

– De kan forsøke, og dette er nok viktig nok for dem at en runde i retten ville være verdt prisen, men jeg tror sannsynligheten for å vinne frem vil være lav, legger han til, og viser til navnets generiske natur.

Finansforetaksloven vs varemerkeloven

Hanssen sier at, såvidt han vet, har ikke en tvist som dette, hvor finansforetaksloven settes opp mot varemerkeloven på denne måten, blitt prøvd for retten før.

– Problemene oppstår når finansforetaksloven kolliderer med varemerkeloven, forklarer han:

– I Finansforetaksloven § 2-21 er det et krav om at navnet ikke skal kunne forveksles med et annet finansforetak. Det gjelder særlig i avtalesituasjoner, men bør være gjennomgående. Den vurderingen minner mye om inngrepsvurderingen i varemerkeloven. 

LES OGSÅ

Advokat: – En smart søknad ville gitt Sparebanken Norge bedre varemerke-vern

Han forteller at uten å sette to streker under svaret, vil han si at finansforetaksloven handler om regulatoriske krav – hva som må være på plass for at du skal kunne drive som et finansforetak.

Varemerkeloven, derimot, regulerer de kommersielle sidene av navnet: hvem som får enerett til hvilke navn og kjennetegn. Når kravene i finansforetaksloven gjør seg gjeldende, vil det være en parallell problemstilling til varemerkelovens vurderinger.

«Sparebanken Norge» ikke beskyttet

I tillegg mener Hanssen at det er viktig å påpeke at et foretak ikke er bundet til å kun bruke sitt juridiske navn som varemerke. For eksempel kan en bank ha et juridisk navn med alle nødvendige elementer, men likevel bruke et annet navn i sin markedsføring. 

– Ta Bulder som et eksempel – det er et konsept fra Sparebanken Vest, men det er Bulder-navnet og varemerket som er innarbeidet og kjent, forteller han.

Hanssen forklarer at med den visuelle logoen, har Sparebanken Vest fått en viss beskyttelse, men det gjelder kun de visuelle elementene (såkalt kombinert merke) – ikke navnet i seg selv (såkalt ordmerke). 

I praksis betyr det at en annen aktør kan bruke navnet "Sparebanken Norge" i kommunikasjon, så lenge det ikke skaper problemer med finansforetaksloven eller markedsføringsloven, ifølge Hanssen.

Mange sparebanker i Norge

Hanssen sier at det historisk sett nok har vært mange banker med svært like navn, uten at det har blitt et praktisk problem. 

– Det at det er påkrevd å ha ordet «Sparebank» i navnet, legger jo en del begrensninger på hvor unikt et navn man kan velge seg, bemerker Hanssen.

Han sier at når det gjelder navnet "Sparebanken Norge", kan man argumentere for at et navn som "Sparebanken Norge" er så generisk at det kan forveksles med alle sparebanker i hele landet – det er en sparebank i Norge. 

– Dette handler ikke bare om jussen, men også om merkevarestrategi. Å kalle seg noe så generisk som "Sparebanken Norge" gjør det vanskelig å bygge en tydelig merkevare, mener Hanssen.

Han sier at motpolen til dette er konsepter som Bulder eller Folio, som« ironisk nok springer ut fra Sparebanken Vest». Disse skiller seg ut og gjør det tydelig hvem de er og hva de tilbyr, ifølge Hanssen, som legger til:

– Hvis man har god selvtillit på produktet man leverer vil jeg heller anbefale et sterkt særpreget merke som skiller seg ut. Hvis du mener at dine tjenester er bedre enn konkurrenten din sine, har du en interesse av å skille deg ut, sier Hanssen, og anbefaler bankene å tenke nytt: 

– Man bør satse på noe som gir særpreg og styrker merkevaren, heller enn å kjempe om det mest generiske navnet.