RETTSSAK
Barnehagene raser over storkunde-gebyr: – Inntekter og utgifter er i praksis låst
Et nær 20 år langt kundeforhold med Danske Bank gjør at Trygge Barnehager mener det er umulig å bytte bank uten store økonomiske konsekvenser. Nå anker de Tingrettens dom fra i høst.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag startet ankesaken mellom Danske Bank og Trygge Barnehager, som strides om hvorvidt banken kan pålegge sine kunder et antihvitvaskings(AML)-gebyr.
Ankesakens første dag i Borgarting Lagmannsrett åpner med et innledningsforedrag av Trygge Barnehager, som mener gebyret på 2500 kroner per juridiske enhet mangler avtalehjemmel og bryter med pristiltaksloven.
Danske Bank hevder på sin side at de har rett til å innføre et nytt gebyr når de har behov for det – noe de mener de har, grunnet de økende regulatoriske kravene bankene er underlagt.
Stiller spørsmål ved Tingrettens definisjonsmakt
Gebyret, som gjelder bankens arbeid med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket (AML), utgjør til sammen en halv million kroner årlig for barnehagekonsernet, og er kun innført for «store og/eller internasjonale kunder» i bankens portefølje.
Trygge Barnehager har forsøkt å komme seg ut av denne kundekategorien til Danske Bank, uten hell.
– Det sentrale er om gebyret kan anses som en endring av eksisterende priser, eller om det er en ny innføring som ikke har hjemmel i standardvilkårene, er argumentet til advokat Siri Fjeldvær, for Trygge Barnehager.
Hun peker på at det i kontrakten fra banken står at: «bankens renter, rentermarginer og andre priser kan endres til skade for kontohaver», men ikke nødvendigvis innføres.
Tingretten uttrykte i sin dom i høst en forståelse for at kun eksisterende priser kunne endres, men landet på en utvidet tolkning av begrepet «endres». Trygge Barnehager mener dette er en uriktig rettsanvendelse.
– Det er ikke grunnlag for å tolke uklare vilkår til gunst for banken, særlig når det er tale om ensidige standardvilkår, mener hun.
Barnehagene mener lagmannsretten må legge vekt på hensynet til forutberegnelighet for kundene, og at oppgitte priser i avtalen må sette rammen for hva som kan endres.
Kan ikke bindes for alltid
Tingretten viste også i sin dom til finansavtaleloven § 18, som åpner for ensidige endringer av avtalevilkår med særskilt varsel – et varsel Trygge Barnehager fikk.
Trygge Barnehager påpeker imidlertid at bestemmelsen kun får anvendelse der slik endring allerede er avtalt på forhånd, og gir ikke selvstendig hjemmel til å innføre nye vilkår.
Danske Banks advokat Thomas Stølen støtter på sin side Tingrettens konklusjon og viser i sitt eget innledningsforedrag til at banken har kontraktsfestet rett til å endre priser.
– Man kan ikke ha en bundet prisstruktur i banken til evig tid. Det ville ikke gitt noen mening, sa Stølen.
Profesjonell aktør
Stølen viser også til at Trygge Barnehager er en stor og profesjonell aktør med høy inntjening og dermed ikke kan påberope seg forbrukerbeskyttelse.
Han påpeker at i 2021 hadde selskapet en omsetning på 124 millioner kroner og et utbytte på over 3,5 milliarder, og anfører at motparten er profesjonell og har god kompetanse i å inngå avtaler.
19 milliarder kroner
– I kampen mot hvitvasking er banken sentral i næringslivet, og dette medfører store kostnader, forteller Stølen.
Rettslig hjelper for Danske Bank, Lovise Gjerver viser deretter til at banken mellom 2018 og 2022 brukte 12 milliarder danske kroner – tilsvarende rundt 19 milliarder norske kroner – på å opprettholde og forbedre sitt rammeverk for bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
I en e-postutveksling mellom banken og Trygge Barnehager etter at gebyret ble innført, beklaget banken de høye kostnadene. For å imøtekomme kritikken fra Trygge Barnehager ble kundegebyret halvert, fra 5000 til 2500 kroner per enhet.
Det fremgår også av korrespondansen at Trygge Barnehager vurderte å avslutte kundeforholdet med banken, men valgte til slutt å bli.
Dyrt å dra, dyrt å bli
– Så hvorfor bytter dere ikke bare bank? Dette var et sentral spørsmål i Tingretten, og kommer også opp i ankesaken.
Trygge Barnehager anfører, i ankesaken som i Tingretten, at kostnadene ved å bytte bank er en reell innlåsingseffekt for konsernet. I tillegg er barnehagenes inn- og utbetalingssystem vevd inn i Danske Bank etter et kundeforhold som har vart i nær 20 år.
I sin partsforklaring understreker Helge Vegrim, finansdirektør i Trygge Barnehager, at prisen for bankbytte vil bli stiv. I Tingretten fikk Trygge Barnehager kritikk for å ikke kunne anslå hva denne kostnaden ville bli.
Denne gangen har finansdirektøren gjort et overslag, og mener at et bankbytte vil koste konsernet seks års gebyrer – tre millioner kroner – som følge av behov for konsulenter, ny konsernkontoordning og omfattende endringer i systemer for avtalegiro, lønnsutbetaling og drift. Trygge Barnehager har over 13 000 barn og 4000 ansatte.
Barnehagenes økonomi er fastlåst
Vegrim påpeker også at barnehagesektoren er strengt regulert, på lik linje med banknæringen. Han forklarer at hver barnehage må være en egen juridisk enhet med egen daglig leder, og at omtrent 80 prosent av kostnadene er forhåndsbestemt. Kommunen står for den samme andelen av inntektene, mens foreldrebetaling også er fastsatt.
– Inntekter og utgifter er i praksis låst. Vi kan ikke kompensere økte kostnader ved å øke inntektene, sier Vegrim.
Når dommeren spør hvor konsernets overskudd tidligere hadde kommet fra, svarer Vegrim at det hovedsakelig skyldes salg av barnehageeiendommer.
Ved utgangen av 2021, året som advokat Stølen trakk frem for å vise at barnehagene har høy inntjening, hadde konsernet solgt 142 eiendommer, samtidig som det påtok seg leieforpliktelser i 50 år fremover for disse. Dette gjorde resultatet for 2021 særlig sterkt.
Han opplyser videre at den økonomiske situasjonen i dag er langt svakere enn i 2021, og at regnskapet for 2023 viser et underskudd på over 20 millioner kroner.
Ingen enkel jobb
Vegrim mener også at gebyret er uforholdsmessig sett opp mot barnehagekonsernets struktur og forutsigbare kostnadsbilde. Ifølge ham er lønn, leie og øvrige utgifter stabile, noe som burde gjøre det enkelt for banken å utføre AML-arbeidet med barnehagene.
Gjerver avviser dette, og påpeker at banken uansett er forpliktet til å gjennomføre kontroll for hver enkelt juridiske enhet. Gjerver minner også på at brudd på etterlevelse har store konsekvenser for banken.
Retten får deretter høre at innføringen av gebyret var nøye vurdert i lang tid grunnet de økende regulatoriske kravene, men mer om dette får ikke BankShift vite da informasjonen om vurderingene bak er tausethebelagt, og pressen sendes på gangen.
En normal kostnad?
Tilbake i rettssaken påpeker Vegrim at Danske Bank har solide overskudd – over 50 milliarder norske kroner i overskudd i 2024 – og fint kan dekke sine egne AML-utgifter, som han anser som en normal kostnad ved å drive bank.
Denne uttalelsen fører til litt irritasjon hos motparten, som dommeren må roe ned ved å påpeke at det virker som om «begge parter har et behov for å synliggjøre pengestrømmene hos den andre».
Hun legger deretter til at hun venter seg en redegjørelse for disse argumentene – fra begge parter – på ankesakens andre og siste runde, som er satt til påfølgende dag.
LES MER:
