Beste utvikling i utlån til bolig på syv år: – Markedet har endret seg betydelig gjennom året

– Vi ser at markedet har endret seg betydelig gjennom året. Første halvår var preget av usikkerhet, men i løpet av høsten har aktiviteten tatt seg opp, sier Maria Ervik Løvold, konserndirektør personmarkedet DNB, til BankShift. 

Hun hadde all grunn til å smile etter presentasjonen av tallene for fjerde kvartal 2024. Nå kan hun for alvor si at DNB har snudd skuta på personmarkedet og kan vise til reell vekst etter et 2024 som var noe mer trøblete.

I andre kvartal 2024 kunne BankShift melde om at personkunde-porteføljen hadde krympet med 22 mrd på 12 måneder. Så klarte DNB å sette en stopper for kundeflukten, og  utlånsvolumet stabiliserte seg. 

–  Allerede før sommeren begynte vi å ane en økning, og den trenden har bare fortsatt, forteller hun.

Boliglåns-eksplosjon

Tallenes tale er tydlige for fjerde kvartal. 

Utlån til personkunder var i snitt 953,8 milliarder kroner, en økning på 0,8 prosent fra forrige kvartal. Dette er ikke store tall i seg selv, men i boliglånsmarkedet har DNB virkelig gjort det bra, og konserndirektør Kjerstin Braathen kunne si fra scenen at banken ser den beste boligutlånsveksten på syv år.

Løvold kan fortelle at kundene søker finansieringsbevis igjen i langt større grad, med en 40 prosent økning mot samme periode året før.

– Boligmarkedet er i bevegelse. Utfordringen nå er at byggeaktiviteten er på et historisk lavt nivå. Dette betyr at det ikke er nok boliger tilgjengelig for alle som ønsker å kjøpe. Det tar tid før nye boliger kommer på markedet, og det bekymrer oss noe på lengre sikt.

DNB opplever nok også en viss positiv effekt etter de har doblet Ung-milliarden. 

Ung-milliarden er navnet DNB har gitt den delen av fleksibilitetskvoten banken øremerker å bruke på førstegangskjøpere som ikke er innenfor utlånsforskriftens rammer. Sammen med senkingen av egenkapitalkravet har det hatt en god effekt.

Økt kundetilfredshet

I EPSI-undersøkelsen for 2024 lå DNBs konsept Sbanken på et bunnivå, og DNB lå like i nærheten av jumboplassen. Nå kan DNBs egne undersøkelser vitne om at vinden har snudd også her. Kundetilfredsheten for personkunder økte fra 68,5 til 73 poeng i 2024, ifølge bankens egne målinger.

I løpet av høsten tok DNB direkte kontakt med et stort antall kunder via telefon og SMS og spurte hva de kunne gjøre for nettopp dem. Løvold forteller at det har vært god respons fra kundene på dette. 

Banken også har jobbet aktivt både med digitale løsninger og konkurransedyktige priser. Dette har bidratt til solid vekst i personmarkedet, spesielt i de to siste kvartalene.

– Over 90 prosent av dem som er i kontakt med oss gir oss toppscore. Vi vet at mange kunder, spesielt i S-Banken, har savnet Apple Pay, så det var viktig for oss å få dette på plass igjen. Generelt ser vi at det er stor etterspørsel etter fleksible betalingsløsninger, og kundene våre setter pris på å kunne velge.

I tillegg kan DNB melde om at deres chatbot Aino har blitt en nyttig sparringspartner for kundene, og nå løser 60 prosent av sakene sine selv.

Rekordhøy sparing

Løvold sier DNB har merket at kundene har vært usikre over lang tid, men at deres tall viser at de fleste klarer seg godt. 

– Vi har hatt rekordhøy sparing, og vekst i spareavtaler i 51 av 52 uker – den eneste uken vi ikke så vekst var rett etter sommerferien, da børsene opplevde et lite fall. Samtidig ser vi at svært få kunder ber om avdragsutsettelse, og misligholdet er på et minimum. Det tyder på at folk har vært forsiktige og har en økonomisk buffer til å håndtere situasjonen, forteller hun.

DNB kan melde om en markedsandel på 22,9 prosent innen utlån til husholdninger og 28,9 prosent innen sparing.

Kapitalkrav og CRR3 kan dryppe på kunden

Denne høsten ble IRB-bankene truffet av innstramminger i form av økt risikovektgulv på boliglån fra 20 til 25 prosent, og effekter av CRR3. Løvold utelukker ikke at dette kan gjøre boliglånene dyrere for kundene i fremtiden.

– Når det gjelder de økte kapitalkravene, kan vi ikke utelukke at det i ytterste konsekvens kan føre til dyrere boliglån for kundene, sier Løvold. Hun presiserer at DNB samtidig er i et svært konkurranseutsatt marked, og at prisene alltid blir satt ut fra en helhetsvurdering. 

– Vi jobber kontinuerlig med effektivisering og digitalisering for å sikre at vi kan tilby gode betingelser, sier hun.

Økende konkurranse i 2025

I tillegg til skarpere konkurranse fra mindre banker grunnet kapitalkravene for boliglån, møtes DNB i det kommende året av flere boliglånsutfordrere og ikke minst de nye storbankene Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebanken Norge. 

– Konkurransen i bankmarkedet er hard, og den har alltid vært hard, sier Løvold, og legger til:

– Men det er klart, med etableringen av de nye storbankene vil den trolig tilspisse seg ytterligere. 

I hovedstaden tilspisser konkurransen seg, og på nyåret hadde tidligere Norge-sjef i Handelsbanken, Arild Andersen, første arbeidsdag som leder for Oslo-satsingen til Sparebanken Norge.

– Vi har alltid vært sterke i Oslo, og det vil vi fortsette med. Vi opplever at Oslo-kundene setter pris på en bank som DNB, men vi må selvfølgelig jobbe knallhardt for å beholde og styrke vår posisjon, sier Løvold.