REGULERING
Den regulatoriske byrden har skutt i været: – Vi tekkes vilkår i stedet for å adressere den faktiske fysiske risikoen
Det økende fokuset på regulering har samtidig gitt en stødig økning i bankenes kapitalkrav. En banksjef stiller seg spørsmålet om det snart er nok regelverk, og om bankene heller bør fokusere på forretningsutvikling.
Publisert
Sist oppdatert
Bankenes kapitalkrav i Norge har økt betydelig de siste tiårene, drevet av strengere internasjonale og nasjonale reguleringer.
En oversikt laget av Karina Folvik, direktør for Risk Advisory i PWC, viser hvordan kravene gradvis har blitt skjerpet fra 8 prosent i 1991 til nærmere 18 prosent i samlede kapitalkrav i 2023, når buffere og tillegg inkluderes.
Se graf lenger ned i saken.
– Fra bankens perspektiv er vi opptatt av god regulering som tjener finansiell stabilitet, ryddighet og lik risiko. Men spørsmålet er om det til slutt blir et for stort lappeteppe og for uoversiktlig, sier Bjørn Asle Hynne, administrerende banksjef i Aasen Sparebank.
– Klarer vi å gjøre en god beregning av hva som faktisk er ren kjernekapital med to streker under svaret, eller blir det for mye regelverk som slår inn og gjør det uoversiktlig?, spør han retorisk.
Hvor godt er godt nok?
Hynne vedgår at å drive bank er mer intrikat enn mange andre foretak, og at det dermed kreves mer intrikate regler. Samtidig er det nå blitt så komplekst at han er redd bankene bruker for mye tid på etterlevelse.
– Vi tekkes vilkår i stedet for å adressere den faktiske risikoen. Byråkratiet som brukes på å vurdere intrikate modeller, bør heller benyttes til å vurdere reell risiko og iverksette gode tiltak på dette, enn å tekkes et vell av regelverkstrukturer, mener Hynne, som sier at han forstår at dette ikke er enkelt, men at han uten tvil tror at det er nødvendig.
Hynne sier at han har hatt «gleden av å møte Finanstilsynet i mange runder».
– Der sitter det mye god kompetanse som skal sikre at vi etterlever regelverket, sammen med departementet som understøtter og bistår. Spørsmålet er hvor mye kompetanse vi egentlig trenger for å være compliant. Kanskje vi heller bør fokusere på å sikre god, og underforstått god nok, finansiell stabilitet i Norge, fremfor å bruke all tid og ressurser på etterlevelse, sier han.
Isteden mener han at oppmerksomheten bør rettes mot forretningsutvikling, kostnadsreduksjon og risikohåndtering.
Forenkling må ikke gå ut over bankene
Karina Folvik har tidligere uttalt til BankShift at det er initiativer i CRR3 som kan gjøre livet enklere for banker, spesielt de mindre. Et eksempel er hvordan EBA, gjennom Pilar 3 Data Hub, forsøker å forenkle rapporteringskravene for mindre og ikke-komplekse banker.
Dette innebærer at disse bankene slipper Pilar 3-rapportering, som kan være svært ressurskrevende, og i stedet lar EBA lage rapportene basert på data bankene allerede sender inn.
– Vi ønsker initiativet rundt forenkling velkommen, bekrefter Hynne, men advarer:
– Men forenkling må ikke føre til sjablongvurderinger som gjør at enkelte stiller dårligere, slik vi har sett i forskjellen mellom IRB-banker og standardbanker. Forenkling må heller ikke medføre økte kapitalkrav eller forskyve risikobildet. Det må tilpasses den enkelte bank.
Forskjell på stor og liten
Hynne tror ikke regelverket kan «vokse inn i himmelen», men vil nå et metningspunkt.
– EU ser selv at regelverket er svært komplisert, og det gjør Finanstilsynet også. Vi må spørre oss hva vi ønsker å oppnå, og hva som faktisk tjener formålet. Vi trenger et godt regulert bankvesen som samtidig er effektivt, sier han.
– Bankene kan ikke gjemme seg i en tsunami av regulatoriske krav og bare fokusere på å være "compliant". Vi må også ha tid og kapasitet til å vurdere reell risiko og forberede oss på fremtidige utfordringer.
Han legger til at for Aasen Sparebank, som er en mindre bank, er forutsigbarhet ekstremt viktig. Endringer kan slå veldig hardt ut for banken, og det er derforavgjørende at regulatoriske tilnærminger ikke blir strukturdrivende.
– Noen hevder at det ikke er forskjell på små og store banker, men de store er nok mer utsatt for å bli sett i kortene enn de små. De får oftere tilsyn og blir oftere bøtelagt. Vi mindre banker skal forholde oss til regelverket, men vi kan ikke bruke sytti prosent av tiden vår på dette, sier han.
Balanse
Hynne presiserer at hans egne møter med lovens lange, byråkratiske arm, har vært gode.
– Et tilsyn er en mulighet for å forbedre banken, og jeg har selv vært med på tre eller fire her i banken, som har vært gode prosesser som vi har kommet godt ut av. De har vært skjerpende og konstruktive, sier han.
Hynne tror banken nå har funnet en god balanse mellom regulatorisk arbeid og bankdrift. De har tilpasset seg den regulatoriske hverdagen godt, og han tror ikke på en reell forenkling med mindre den faktisk blir innført.
– Og det ville være kjærkomment.
LES OGSÅ:
