ALLIANSE
– Det er vemodig å gå fra verdens beste mobilbank til Norges beste
Etter overgangen til Sparebank 1 blir et kapittel om egenutviklede løsninger i Sparebank 1 Sogn og Fjordane lukket – nå må banken bruke erfaringen sin til å utvikle alliansen.

På tampen av 2024 gikk Sparebank 1 Sogn og Fjordane inn i Sparebank 1-alliansen. Banken mener at det vil føre til et forbedret resultat, men det er også slutten for en stolt historie. Det sier direktør for strategiske prosjekt i banken, Reiel Haugland.
– Vi hadde utviklet en veldig god nett- og mobilbank. I starten var det mye skepsis i bankbransjen og innad i banken mot at vi skulle investere i å utvikle et slikt prosjekt, men vi fikk det til. Etter hvert som de ansatte i banken så at nett- og mobilbanken hadde verdi for kundene, så førte det til en del stolthet blant de fleste som jobber i banken, sier Haugland til BankShift.
Nett- og mobilbanken ble rullet ut i 2017 og Haugland har ledet det fra starten. I Bankstudien fra Epsi i 2021 ble mobilbanken nest beste etter Sbanken, Epsi har imidlertid ikke utført flere rangeringer siden. Da Sparebank 1 Sogn og Fjordane gikk inn i Sparebank 1-alliansen i fjor, ble alt egenutviklet skrotet til fordel for alliansens produkter.
– Vi sammenlignet oss ikke med norske konkurrenter, vi målte oss mot de beste i verden. Hvordan Spotify gjorde ting, ble viktigere for oss enn hva andre banker i Norge gjorde. Teamet som utviklet vår løsning, var på rundt 20 personer og en kjerne på rundt åtte. Så vi fikk til veldig mye, men mindre ressurser enn tilsvarende prosjekter. Det var åtte nasjonaliteter i teamet, så vi fikk god innsikt i hva banker gjorde i andre land og lærte mye av det. Vi er stolte av det vi fikk til og det er vemodig å gå fra verdens beste mobilbank til Norges beste, smiler Haugland.
I fjor rangerte Cicero de norske mobilbankene. Sparebank 1-gruppens løsning ble kåret til den beste av 16 aktører. Sparebank 1 Sogn og Fjordane kom på 9. plass.
Tar med seg mye erfaring
Sparebank 1 Sogn og Fjordane er landets største standardmetodebank og er den desidert største banken i Samspar, som er en samling av mindre banker i Sparebanken 1. Haugland forklarer at banken tar med seg mye erfaring inn i alliansen.
– Alt som Samspar-bankene får levert, har vi gjort på egenhånd. Det gjør at vi har folk som kan gå rett inn og bidra i prosesser i alliansen. Kapittelet der vi utviklet våre egne løsninger er over, og et nytt er åpnet. Nå skal vi være med å utvikle alliansen, sier Haugland.
Mange i teamet som bygget løsningene i Sparebank 1 Sogn og Fjordane, har forlatt banken. Noen har funnet hverandre og startet en konsulentvirksomhet, én har gått til Tietoevry og noen har gått til andre teknologibedrifter. Et par personer er igjen i banken og skal omskoleres til andre roller.
– Hvordan skal dere holde på den kunnskapen som gjorde dere i stand til å bidra i alliansens prosjekter?
– Det må vi bruke litt tid på å finne ut av. Vi har alltid jaget etter noe. Først å utvikle egne løsninger, deretter å få banken inn i alliansen på en god måte. Mange er slitne etter det og har behov for at ting går litt rolig. Samtidig begynner vi å bli litt rastløse etter å jage noe nytt. Nå skal vi finne ut hva det skal være i løpet av våren, svarer Haugland.
Mulig å utvikle eget kjernebanksystem
De fleste bankene i Norge har Tietoevry som kjernebankleverandør. Haugland mener det er synd at det ikke er sterkere konkurranse i markedet.
– Det er slik fordi Tietoevry er veldig gode på det de gjør. Min største innvending mot at det er en så dominerende aktør, er at de setter premissene for hvordan banker skal drives. Det har vært lite innovasjon i banksektoren de siste ti årene hvis man ser på hva som møter kundene. Mer konkurranse ville nok vært med på å presse frem mer innovasjon, reflekterer Haugland.
Det var irritasjon med leveransene fra nettopp Tietoevry, som førte til at Sparebank 1 Sogn og Fjordane lagde sin egen nett- og mobilbank. Haugland mener at kjernebankleverandøren også har skadet sitt eget omdømme med fornyelsen av kjernebanksystemene som ble lovet levert i 2016 og fortsatt ikke er levert.
– De gikk nok litt høyt ut og lovet for mye, det har nok skadet dem. Men de er fortsatt så gode at ikke en gang verdens største leverandør klarer å konkurrere med dem i Norge, poengterer Haugland.
Han sikter til kjernebankgiganten Temenos. I fjor ble det kjent at selskapet ikke klarte å levere et kjernebanksystem til Husbanken etter fire år. SDC er den eneste andre kjernebankleverandøren som i dag leverer kjernebanksystemer til norske banker. DNB jobber med å utvikle et eget system. Det som er Tietoevry i dag, var en gang eid av norske banker og het Fellesdata. Bankene solgte seg ut av selskapet på slutten av 90-tallet.
– Var det feil av norske banker å selge seg ut?
– Ja, det tror jeg det var. Spesielt hvis det blir eid av store investeringsselskaper. Det har vært sett på mulighetene for at bankene i Norge bygger et nytt kjernebanksystem. Da hadde vi ikke vært bundet av å modernisere mastodonten som Tietoevry er. Da kunne vi laget et leaner and meaner system. Det er fullt mulig, men det krever samarbeid og store investeringer, svarer Haugland.
Mer må standardiseres
Nylig forklarte administrerende direktør i Banqsoft, Terje Kjøs, at de opplever at det er vanskelig å komme inn i et marked som i hovedsak består av allianser som inngår felles avtaler for alle medlemmene. Banqsoft jobber med å selge inn moduler til bankenes kjernebanksystemer. Haugland forklarer at det er utfordrende å ta inn moduler fra andre aktører.
– Det er mye arbeid med å ta inn moduler fra andre. Bare på etterlevelsesområdet må det gjøres en del for å ta inn en ny leverandør. I tillegg er det enda et lag av integrasjon, som også er krevende for bankene, forklarer Haugland.
På tross av at han er stolt av løsningene som ble utviklet i Sparebank 1 Sogn og Fjordane og mener at Tietoevry ikke er innovativ nok, så mener Haugland at standardisering er nøkkelen til norsk bankdrift.
– Banker er infrastruktur i et samfunn. Det er helt utenkelig at fylkeskommunene i Norge skulle tenke ut hvert sitt veinett. Da hadde vi hatt blå og rosa, brede og smale veier. Da er det bedre at veienettet er standardisert, slik er det med banker også. Det er mer kostnadseffektivt med en standard, og banksystemene er ikke avgjørende for om en kunde velger banken eller ikke, mener Haugland.