DNB fornyer kjernebanksystemet: – Strategien vår i fusjonsprosesser har vist seg å være riktig

DNB er i starten av prosjektet med å fornye bankens kjernebanksystem. Målet er å være helt ute av stormaskiner i løpet av 2030-tallet. Nå jobbes det med modernisering av betalingsløsningene, kjernesystem for kundedata og utlånsplattformen for bedriftskunder. Divisjonsdirektør for bank og betalingstjenester i DNB, Arne Damvin, poengterer at måten DNB har jobbet på i fusjoner, gjør at det er enklere å fornye kjernebanksystemet.

– Strategien vår i fusjonsprosesser har vist seg å være riktig. Etter alle fusjoner har vi hatt konsolideringsprosjekter slik at alle bankens kunder er på én kjerne. Det gjør at vi slipper å slå dem sammen som et steg før vi kan fornye systemene våre, sier Damvin.

DNB har vært gjennom en rekke fusjoner. Postbanken, Gjensidige NOR, Nordlandsbanken og Sbanken er innfusjonert i DNB etter at banken ble dannet på starten av 1990-tallet i en fusjon mellom Den norske Creditbank og Bergen Bank. Hver gang ble kjernene konsolidert, ikke alle banker gjennomfører en slik konsolidering.

– Vi har tett kontakt med flere europeiske banker som ikke har konsolidert kjernene sine. Enten fordi de ikke har fått det til eller fordi de har bestemt seg for å ikke gjøre det. For eksempel er den spanske banken BBVA, til stede i flere land. I hvert land har de en egen kjerne og har heller valgt å ha et konsolideringslag på toppen slik at flere land kan bruke samme app. Da må bankens filialer i hvert enkelt land lage grensesnitt mellom kjernen og konsolideringslaget. Det slipper vi fordi vi har konsolidert alle inn i samme kjerne, forklarer Damvin.

Senker risiko

Når DNB nå moderniserer kjernen sin, så har de tatt et valg om at de skal kvitte seg helt med det gamle systemet. Det er bygget for å møte kundebehov, etterlevelse og bransjestandarder i over 40 år. Systemene har tjent DNBs behov frem til nå, men svarer ikke opp fremtidens behov. Konserndirektør for teknologitjenester i DNB, Elin Sandnes, forklarer at de setter klare mål for hvor omfattende endringen skal være.

– Når vi moderniserer systemene våre så gjør vi det trinnvis for å ta ned risikoen. Hvert trinn kan vare i flere år og blir nøye planlagt i størrelse, varighet og budsjett, sier Sandnes.

– Hva skjer hvis det kommer nye funksjonaliteter som dere gjerne skulle hatt med?

– Det er ingen 90 graders svinger, men det er klart at vi vurderer alle nye funksjonaliteter. Noen ganger så kommer det ting som må frem i køen. For eksempel er det mye som skjer på betalingsfronten nå med overgangen fra Swift til ISO20022, forklarer Sandnes.

Hun tok over som konserndirektør for teknologitjenester i DNB i fjor etter at Maria Ervik Løvold gikk til rollen som konserndirektør for personmarkedet. Sandnes trives godt i den nye rollen.

– Det er motiverende å få jobbe med så mange dyktige folk og nesten uansett hvilke tekniske utfordringer banken støter på, så kan vi fikse det. Det synes jeg er givende, smiler Sandnes.

Tenker fra scratch

Måten DNB erstatter de gamle systemene varierer. Noen ganger bygges de opp fra bunnen, andre ganger finner banken en tredjepartsleverandør som kan levere deler av det banken trenger.

– Vi bygger ikke alt fra scratch, men vi tenker fra scratch. For kundedata kom vi frem til at det var mest hensiktsmessig å bygge alt selv fra bunnen. Det skal integreres med så mange andre systemer og registre. Derfor har vi valgt å bygge det selv. For betalinger er det annerledes, der er veldig mye standardisert internasjonalt. Så der kjøper vi standardpakker som vi integrerer eller videreutvikler, utdyper Damvin.

Han forklarer at også bedriftslån er mer standardisert internasjonalt og at det finnes flere alternativer til løsninger som DNB kan bruke. Planen er at kjernebankløsningen for bedriftskunder, kundedata og betaling skal være ferdig før 2030.

– For betaling er moderniseringen like mye drevet av utviklingen i internasjonale betalingssystemer og når sentralbankene ruller ut de nye systemene, sier Damvin.

Manglende bransjestandard

DNB jobber med å automatisere så mange prosesser som mulig. Alt fra utvidelse av rammelån, til finansieringsbevis. Men Sandnes er opptatt av at det ikke skal gå på bekostning av unge som skal inn på boligmarkedet.

– DNB bruker deler av fleksibilitetskvoten vår til å hjelpe unge folk inn på boligmarkedet. I de tilfellene er det ofte kausjonister og medlåntakere, det gjør det veldig komplekst å automatisere. Andre ting, som flytting av lån burde være enklere. Men der blir vi stoppet av en manglende bransjestandard for bankflytting, forklarer Sandnes.

Damvin poengterer at ingen kunder er like, og at det også kompliserer automatiseringen.

– Kundene våre forventer raske svar, og for å få det til må prosessene automatiseres. Samtidig er alle kunder forskjellige. Mange kunder vil få et finansieringsbevis raskt i fremtiden, og for noen vil det ta litt lengre tid, sier Damvin.

Carnegie er ikke en del av kjernebankmoderniseringen

I oktober i fjor kjøpte DNB den svenske investeringsbanken Carnegie. Fusjonen holder på å få nødvendige myndighetsgodkjennelser. 

– Kommer det til å bli et konsolideringsprosjekt for å integrere Carnegies systemer i deres?

– Carnegie og DNB Markets driver investeringsbankvirksomhet, og støtten for den virksomheten ligger ikke i selve bankkjernen, svarer Damvin.

– Sterkere konkurranse i det norske bankmarkedet har ikke påvirket oppkjøpet

DNB bygger nytt kjernebank­system: – Det handler like mye om å forandre kulturen