DNB: – Man må vite hvilke problem man forsøker å løse før DSP innføres

Norges Bank har jobbet med en utredning av digitale sentralbankpenger siden 2016. Like før jul publiserte sentralbanken en rapport etter fjerde fase der de testet flere tekniske funksjoner. Noen av funksjonene kan utfordre bankenes forretningsmodeller.

En av bankene som deltok i fjerde fase var DNB. Ekspert på digitale aktiva i banken, Nikolai Nyrud Gobel, forklarer til BankShift at det er både muligheter og utfordringer for bankene hvis DSP blir innført i Norge.

– Betalingssystemene i Norge fungerer relativt godt som de er i dag og man må vite hvilke problem man forsøker å løse før DSP innføres, sier Nyrud Gobel.

Han poengterer at DSP skal være attraktivt for dem som bruker dem. Dersom DSP innføres og blir et tvunget betalingsmiddel, så vil det kunne medføre nye kostnader både for bankene og for samfunnet for øvrig knyttet til å utvikle systemer for å håndtere dem.

– Det blir viktig å avklare forretningsmodellene slik at det blir en vinn-vinn situasjon for alle, poengterer Nyrud Gobel.

Ønsker større offentlig debatt

I rapporten for fjerde fase skriver Norges Bank at en eventuell innføring av DSP kan hjelpe dem å styre norsk økonomi hvis stablecoins fra «big tech»-bedrifter får fotfeste i Norge eller at DSP fra andre stater blir aktivt brukt av nordmenn. Et annet argument som sentralbanken har brukt og nevner i rapporten fra fjerde fase er at DSP kan brukes 0som beredskapsreserver hvis det norske bankvesenet skulle ha en lang nedeperiode. Nyrud Gobel i DNB kommenterer at det er mye som må løses teknisk for at det skal fungere.

– Dersom DSP skal fungere som beredskapsreserver bør det også fungere «offline», og man må samtidig sikre at penger ikke brukes flere ganger. Så vidt meg bekjent, så fikk ikke Norges Bank testet det i fjerde fase, men det er noe som må løses før man konkluderer med om det skal innføres eller ikke. DSP som beredskapsløsning må også vurderes i lys av dagens kontobaserte betalingsløsninger, påpeker Nyrud Gobel.

Sentralbanken er i gang med femte og siste fase som består i mer testing. Etter 2025 kommer den siste rapporten. Da skal Norges Bank anbefale Stortinget om de bør innføre digitale kontanter eller ikke.

– Politikere har frem til nå vist lite interesse for DSP. Teknologien kan potensielt få konsekvenser for stabiliteten i norsk finanssektor. Det er viktig at politikerne kommer på banen og tar del i denne debatten om hvordan fremtidens betalingssystem bør utformes og hvilken rolle sentralbanken skal ha, mener Nyrud Gobel.

Største usikkerheten

For DNB er det knyttet mest usikkerhet til innskuddsdekningen. Hvis DSP blir en attraktiv måte å oppbevarer verdier på, så kan bankene miste noe av bankinnskuddene.

– Det vi er mest opptatt av er at DSP må designes på en måte som ikke gjør at folk ønsker å ha store verdier lagret på den måten over tid. Det vil skape problemer for bankenes innskuddsdekning dersom kundene flytter midler fra bankinnskudd til DSP. Dette ser ut til å samsvare med Norges Bank sitt syn på saken, forklarer Nyrud Gobel.

I fjerde fase testet sentralbanken å sette rente på DSP. Det vil si at Norges Bank kan sette negativ rente på DSP hvis for mange har verdier lagret på den måten. Det vil også si at sentralbanken kan gi positiv rente på DSP hvis de mener at etterspørselen er for lav.

Jeg forstår at det kan være et godt verktøy for sentralbanken for å styre etterspørselen for DSP. Sentralbanken har vært tydelige på at ikke en eventuell rente skal brukes for å konkurrere med bankenes innskuddsrente, noe som er viktig for oss, påpeker Nyrud Gobel.

Sentralbanken har for øvrig vært klar på at en eventuell utstedelse av DSP ikke skal destabilisere den norske finanssektoren.

Kommer med fordeler

Sentralbanken har også testet grensekryssende betalinger i fjerde fase og funnet at det er raskt og effektivt. Det vil ta et marked som bankene benytter i dag.

– Internasjonale betalinger har forbedringspotensial. Det er interessant for oss å se hvordan Norges Bank har testet grensekryssende betalinger og hvordan dette kan effektiviseres ved DSP. Men, det skal også sies at dagens kontobaserte løsninger er under utvikling som vil kunne bidra til effektivisering av grensekryssende betalinger, sier Nyrud Gobel.

Det er to typer DSP som utredes: «retail» og «wholesale». Det vil si DSP publikum kan bruke og DSP banker kan bruke til å gjøre opp seg mellom.

– Wholesale er ikke utredet like godt som retail, men kan potensielt tilføre ny funksjonalitet og muligheter til oppgjørsprosessene mellom banker via programmerbarhet og automatisering. Wholesale DSP vil også potensielt over tid kunne spille en rolle i internasjonale transaksjoner og i oppgjørsprosesser med andre tokeniserte former for aktiva.

For forbrukere kan en innføring av wholesale DSP føre til at bankene kan utvikle tokeniserte bankinnskudd. Det vil kunne effektivisere betalinger og åpne for innovasjon med programmerbare penger.

– Flere Banker i Europa ser på muligheten for å utvikle stablecoins, men det har vært utfordrende å finne gode løsninger på hvordan man løser kravene tilknyttet antihvitvasking. I dag er det banken som listefører hvem de skylder penger. Med en stablecoin så er det den som holder den som har en fordring på banken. Det vil si at hvis en bank utsteder en stablecoin vet de ikke nødvendigvis vet hvem de skylder penger til, og det er noe en bank må vite det. Men hvis wholesale DSP blir innført, så kan det brukes som underliggende for tokeniserte bankinnskudd. Da vil banken vite hvem de skylder penger til, samtidig som forbrukeren kan få mange av fordelene med tokeniserte penger generelt, som raske og billige betalinger, samt programmerbarhet, forklarer Nyrud Gobel.

Kommer til å fortsette deltakelsen

DNB er en av få banker som har deltatt i testingen i fjerde fase. Norges Bank har brukt en digital sandkasse for å teste DSP-funksjonalitet. Der fikk DNB utlevert én million testpenger som de flyttet mellom kontoer.

– Vi fikk bygget et system der vi kunne overføre penger og kunne vise saldoer. Det var nyttig erfaring. Både fra et teknisk aspekt og fordi vi får innsikt i hvordan DSP kan fungere, sier Nyrud Gobel.

Banken deltar også i femte fase av utredningen.

– For å forstå hva som kommer, så er det nødvendig for oss å være med på denne utviklingen, avslutter Nyrud Gobel.

Norges Bank har testet DSP-funksjoner som vil utfordre bankene – ber flere involvere seg