UNDERSLAGSSAKEN
Finansdirektøren i vitneboksen: – Opplever at avdelingene i banken har gjort det de skal
I den åpne delen av vitneavhøret til finansdirektøren i Sparebank 1 SMN mente han at AML- og etterlevelsesavdelingene i banken har fulgt bankens prosedyrer.
Publisert
Finansdirektør Trond Søraas i Sparebank 1 SMN tok vitneboksen i underslagssaken der banken ble underslått for omtrent 75 millioner kroner, tirsdag ettermiddag. Der ble det mye frem og tilbake på arbeidet som ble gjort på antihvitvasking og etterlevelsesavdelingene i SMN fra forsvaret.
Forsvarsadvokat Christian Wiig startet med å spørre finansdirektøren om han mente arbeidet i banken var godt nok før 19. januar da Sparebank 1 SMN satte ned et kriseteam og varslet politiet. Aktoratet påpekte at dette var under streken for hva finansdirektøren skulle måtte svare på, ettersom at retten har bestemt at systemkritiske spørsmål skal besvares under lukket rett.
– Jeg opplever at avdelingene i banken har gjort det de skal gjøre gjennom de systemene banken har, svarer Søraas.
Ville ikke svare om DNB
Forsvarsadvokat Wiig spurte så om finansdirektøren mente at bankene som var involvert hadde gjort et tilstrekkelig arbeid på KYC (Know Your Costumer) når det hadde gått 65 millioner kroner fra SMN til DNB.
Også her protesterte aktoratet, og dommer Helland begynte også å bli lei av å si fra om hvilke spørsmål som skulle gå åpent for pressen, men Søraas kunne få svare overordnet på spørsmålet.
– Vanskelig og unaturlig for meg å svare på hvordan DNB håndterer det. Det blir hypotetisk, sier Søraas.
Mener tiltalte villedet banken
Ett av punktene i tiltalen går på hvitvasking av pengene den tiltalte underslo fra SMN. Etter en gjennomgang av avhørene fra politiet, kommer det frem at den tiltalte aldri har forklart seg for politiet om hvorfor han flyttet pengene som han gjorde. Politiadvokat Ole Andreas Aftret fortalte at denne typen spørsmål aldri kom opp, ettersom at den tiltalte hele veien var åpen om hvor pengene var.
Søraas på sin side mener det den tiltalte drev med var manipulasjon av kolleger.
– Han påvirket interne misligholdte prosesser ved å gå inn på de sakene som fortløpende ble opprettet i systemene, og lukke sine egne saker og forhindret at disse sakene ble fulgt opp. I tillegg forledet han de som har fulgt opp transaksjoner i systemene med å si at det er en test, og en forklaring på epost om sin egenekspedering. Det er min oppfatning at han drev manipulasjon, sier Søraas.
Mange transaksjoner
Finansdirektøren forklarer, ved å vise til at han har jobbet i flere banker i sin karriere, at Sparebank 1 SMN har det han omtaler som “normale” systemer.
– I SMN har vi en halv million transaksjoner hver eneste dag. Bare de ansatte står for omtrent 2000 transaksjoner gjennom kasse memorial som er sentralt i denne saken, sier Søraas.
Det var gjennom kasse memorial at den tiltalte flyttet og underslo penger fra Sparebank 1 SMN.
Han forklarer at kontrollene banken foretar seg er basert på risikovurdering, og at kontrollene som bygges inn i systemer eller utføres av mennesker varierer.
– Det spesielle med denne saken er at kontrollen på et tidlig tidspunkt har avdekket handlingene. De ble undersøkt og diskutert, men gjennom det som er min oppfatning av at den tiltaltes manipulasjon, så har han lykkes med å forvirre våre ansatte slik at de ikke forstod at dette handlet om et underslag, sier Søraas.
Han påpeker at det er antihvitvaskingsavdelingen som har ansvar for å avdekke om de sakene som varsles skal gjennomgås eller ikke.
