SIKKER KONTO-SVINDEL
Finansklagenemnda: – Å «redde pengene» ser ikke nemnda som en ordinær betalingstransaksjon
Nemndsleder i Finansklagenemnda forklarer hvorfor de har gitt kunden medhold i «sikker konto»-svindler.

Presisering: I en tidligere versjon av denne saken skrev BankShift i ingressen at Bergsåker gjorde «én ting klinkende klart». Det var ikke tydelig at dette var redaksjonens egen referanse til at nemnda vil føye seg etter en eventuell Høyesterettsdom. Bergsåker understreker at fremtidige saker vil bli vurdert og avgjort ut fra de individuelle omstendighetene i hver enkelt sak.
Når Finansklagenemnda behandler de såkalte «sikker konto»-svindlene som brer om seg, får bankkunden så å si alltid medhold, noe bankene ikke er like fornøyde med.
Da denne typen sak ennå ikke har vært prøvd i rettssystemet, er det en DNB-sak fra april, med saksnummer 2024-309, som setter presedens for nemndas avgjørelse i alle lignende saker. Men nemndleder i Finansklagenemnda Bank, professor dr. juris Trygve Bergsåker, gjør en ting klart:
– En dom i høyesterett i bankens favør vil nemnda uten tvil rette seg etter, uten at jeg skal si mer enn det.
Kontohaverens hensikt
Bergsåker har jobbet med mange slike svindel-saker i løpet av det siste året og forklarer hvordan nemnda begynner sin vurdering i disse.
– Når vi ser på kildematerialet, finansavtalelovens regler for samtykke til betalingstransaksjoner, samt EU-direktivet som ligger til grunn, mener vi at for at en betaling skal være autorisert, må det foreligge et reelt samtykke til selve betalingen, forteller han.
– BankID brukes som samtykkemekanisme i disse sakene. Nemndas flertall mener at samtykke til en betalingstransaksjon krever at kontohaveren faktisk har til hensikt å utføre en reell betaling når de bruker sin BankID.
Å «redde pengene» er ikke en transaksjon
Bergsåker sier at de i «sikker konto»-sakene ser eksempler på ekstrem sosial manipulering. Kontohaveren blir fortalt at sparepengene deres er under angrep, og at de må overføre pengene til en såkalt sikker konto, noen ganger i sitt eget navn, andre ganger i andres navn. Svindleren utgir seg for å være fra banken eller politiet.
– Når kontohaveren gjennomfører betalingen for å «redde pengene», ser ikke nemnda dette som en ordinær betalingstransaksjon. Bankene, og mindretallet i nemnda, derimot, mener at det er en transaksjon som kontohaveren selv har ansvar for. Det finnes gode juridiske begrunnelser på begge sider, forteller Bergsåker.
Fullt forståelig at bankene utfordrer
Bergsåker presiserer at begrunnelsen kun er en redegjørelse av nemndsflertallets syn, og at de anerkjenner at det også er et mindretall i nemnda, samt banker, som har et annet syn.
– Dette er et standpunkt som bankene utfordrer, og det er fullt forståelig, sier Bergsåker.
– Nemndas flertall har respekt for at det finnes ulike synspunkter på disse sakene, og vi har ingen intensjon om å nedvurdere mindretallet eller bankenes syn. Flertallet holder fast ved sine tidligere avgjørelser, samtidig som vi anerkjenner at det finnes flere rettslig godt begrunnede standpunkter på begge sider, utdyper Bergsåker.
PSD3 vil kunne klargjøre
I EU kommisjonen sitt førsteutkast til PSD 3 (Payment Services Directive 3), blir det foreslått å presisere forskjellen mellom å «autentisere» og «autorisere», hvor «autorisere» refererer til et informert samtykke og «autentisere» refererer til kun den «fysiske godkjenningen» ved å klikke godkjenn i f.eks. BankID-appen.
«Autentiseringer», hvor bankkunder er blitt sosialt manipulert, er tiltenkt å være beskyttet i form av erstatningsansvar for banken.
– En slik presisjon, hvis den vedtas i PSD3, vil kunne klargjøre rettskildebildet for slike saker i fremtiden, sier Bergsåker.
LES OGSÅ: