Finansklagenemnda opplever kraftig økning:
– Tror ikke dette ligger på bankene

Finansklagenemnda søker i disse dager etter en ny nemndleder innen bank på grunn av stor saksinngang. 

– Vi har hittil hatt en økning på 20 prosent målt mot 2023, forteller Jørn Ingebrigtsen, administrerende direktør i Finansklagenemnda, og legger til at de nå har over dobbelt så mange saker som i 2019.

Kjærlighetssvindel

Ingebrigtsen forteller at økningen skyldes flere forhold, men at de primært ser en økning i saker knyttet til svindel.

– Det kan være kjærlighetsvindel eller phishing, alt som har med uautoriserte transaksjoner å gjøre. Kortsvindel har vi hatt hele veien, og det er mer stabilt. Disse andre formene for svindel er nye.

Finansklagenemnda har blant annet behandlet en tvistesak mellom Sparebank 1 Nord-Norge og en bankkunde som ble offer for en kjærlighetssvindel. 

I rettsdokumenter BankShift har fått innsyn i, kommer det frem at bankkunden selv ga fra seg bankID-opplysninger til svindleren, som svindlet kunden og hennes mor for til sammen 686 897 kroner. 

Finansklagenemnda kom til en enstemmig avgjørelse om at banken må erstatte kontohaverens tap, noe banken ikke aksepterte. Rettssaken starter i Nord-Troms og Senja tingrett neste uke.

Nemnda ser også en økning i en ny type investeringssvindel. Bankkunden kontaktes her av noen som utgir seg for å være investeringsrådgivere og får beskjed om å laste ned programvaren Anydesk. Slik får svindleren tilgang til bankkundens datamaskin, som deretter blir overtalt til å gi fra seg bankID-opplysninger. 

Hovedandelen av sakene innen fagområdet «bank, finans og verdipapirfond», cirka én tredjedel i 2023, dreide seg om svindel i form av uautoriserte banktransaksjoner.

Dårlig råd gir flere tvister

– Det at folk har dårlig råd, gjør at det blir flere henvendelser om forbrukslån, renter og rentespørsmål, forteller Ingebrigtsen.

I 2023 ble det mottatt 453 klagesaker knyttet til låneopptak, noe som er en økning på hele 131 prosent siden 2019.

Når det gjelder denne typen klagesaker, forteller Ingebrigtsen at det ofte dreier seg om at forbrukeren mener at banken ikke har foretatt en god nok kredittvurdering i forkant av et låneopptak og burde ha frarådet dette.

– Folk tar generelt opp mer lån, som forbrukslån, og da er det noen som prøver slike saker i etterkant, sier direktøren.

Han legger til at det også har vært en  økning i saker knyttet til kontoforhold og antihvitvaskingsregelverket.  

– Antihvitvaskingsregelverket og etterlevelsen av dette, har ført til noen klager. Ofte er det tilfeller hvor banken gjennomfører en kjenn-din-kunde-prosess, ofte etter føre-var-prinsippet. Hvis kunden ikke svarer tilfredsstillende må banken ta en vurdering, og det kan oppstå uenigheter om frysing av en konto.  

Bankene gjør et godt arbeid

– Hva kan bankene gjøre for å være tydeligere i kommunikasjonen, slik at det ikke blir så mange tvistesaker?

– Vi er av en oppfatning at bankene gjør et godt arbeid, sier Ingebrigtsen og forteller at de har kontinuerlig dialog med Finans Norge og bankene.

– Jeg tror ikke dette ligger på bankene, de er prisgitt utviklingen i samfunnet og det har blitt mer svindel, sier han. 

Han forteller også at Finans Norge og bankene gjør en god jobb med å forhindre svindel, og mener dette er mer et samfunnsproblem. 

– Vi ser den samme utviklingen i andre land også. Hvor skal vi legge ansvaret, hos forbruker eller banken? Vi ser at det settes forskjellig presedens fra land til land.

Finansklagenemnda har nå syv nemndsledere, hvor det til nå har vært én som har hatt ansvaret for fagområdet «bank, finans og verdipapirfond». Den nyansatte skal etterhvert dele ledervervet på bank med den eksisterende nemndlederen. 

LES OGSÅ:

SNN tapte i Finansklagenemnda – nå går kjærlighetssvindel for retten