Finanstilsynets årsrapport: Kriseberedskap, fusjoner og 2000 nye låneformidlere

Finanstilsynet har publisert sin årsrapport for 2024. I denne kan de fortelle at tilsynsarbeidet i året som gikk, har vært preget av økt oppmerksomhet rundt kredittrisiko, antihvitvasking, IKT-risiko og forbrukervern – i tillegg til mange fusjoner og en hel skokk nye låneformidlere.

Ikke minst har bankenæringen vært under særlig oppsyn med fokus på soliditet, likviditet og intern styring.

Ifølge rapporten var det ved utgangen av året 99 banker med konsesjon i Norge, i tillegg til 34 utenlandske banker med filialer. 

Det var også 29 norske kredittforetak og 27 finansieringsforetak, mens antallet registrerte låneformidlingsforetak nådde 2149 stykker. Over 2000 aksessoriske låneformidlere sendte melding til Finanstilsynet om registrering i 2023 og 2024.

I løpet av året som gikk, gjennomførte Finanstilsynet 43 tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Finanstilsynet ga i 2024 grønt lys for seks fusjoner og én tillatelse til å opprette en sparebankstiftelse. Tilsynet ga også to tillatelser til fusjon mellom en norsk bank og en utenlandsk bank, med de utenlandske som overtakende banker.

I tillegg ble det utdelt én ny tillatelse til å drive bankvirksomhet og én ny tillatelse til å drive finansieringsforetak.

Økt tilsyn med kredittrisiko og soliditet

I en periode med økonomisk usikkerhet og økte renter har myndighetene vært særlig opptatt av hvordan bankene håndterer mislighold og tap, og Finanstilsynet har intensivert arbeidet med å overvåke kredittrisiko i bankene. 

Sparebank 1 Sør-Norge ble i løpet av året klassifisert som et systemviktig foretak. Dette innebærer skjerpede kapitalkrav, ettersom banken har en størrelse og markedsandel som kan ha stor betydning for finansiell stabilitet i Norge.

I tillegg har åtte norske banker og fire datterforetak av internasjonale banker fått tillatelse til å bruke IRB-modeller. 

Kriseberedskap

Apropos det makroøkonomiske bildet, har bankenes kriseberedskap og evne til å håndtere økonomiske sjokk også vært i skarpt fokus i 2024. 

Eneste norske bank i europeisk stresstest: – Vi starter forberedelsene allerede høsten i forkant

I 2024 ble det besluttet å utvide kretsen av banker som får krav til MREL (samlet krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld ), og i 2025 vil flere mellomstore banker få slike krav. Disse bankene vil få færre og enklere krav, blant annet får de større frihetsgrad når det gjelder hvordan kravet skal oppfylles, og de får mindre omfattende rapporteringskrav.

For å teste den finansielle beredskapen har Finanstilsynet deltatt i flere kriseøvelser i 2024. Blant de viktigste var den nordisk-baltiske kriseøvelsen, der myndigheter og finansinstitusjoner fra regionen simulerte håndtering av en større finanskrise.

I kriseøvelsen deltok nær 450 personer som representerte relevante myndigheter. Fra Norge deltok også Finansdepartementet og Norges Bank.

Som en oppfølging til øvelsen "Northern Bastion Resilience Exercise" i Finland høsten 2023 deltok Finanstilsynet i 2024 på en serie deløvelser med de nordiske og baltiske landene.

En arbeidsgruppe med representanter fra Norges Bank, Finansdepartementet og Finans Norge vurderer også beredskapen i det elektroniske betalingssystemet i Norge. Gruppen kartla i 2024 dagens betalingssystem, og behov for tiltak både innenfor og utenfor den eksisterende betalingsløsningen ble vurdert. Gruppen skal i 2025 legge fram en konkret plan for gjennomføring og oppfølging av anbefalte tiltak.

Antihvitvasking og cyberangrep

Bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er høyt på agendaen til Finanstilsynet, slik det også har vært for de aller fleste banker, og mange banker har blitt gransket for å sikre at de har tilstrekkelige systemer og rutiner for AML-arbeidet.

I tillegg har tilsynet foreslått flere endringer i gjeldende hvitvaskingsregelverk i Norge, som forslag om å gjøre aktører i kunstbransjen rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket, å etablere et register for reelle rettighetshavere, tilby "kontantkort" for asylsøkere og å innføre overtredelsesgebyr for advokatforetak.

Operasjonelle IKT-hendelser og cyberangrep har fått stadig større oppmerksomhet i Finanstilsynets arbeid. I 2024 ble det avdekket svakheter i bankenes beredskap mot cyberangrep og systemfeil.

Tilsynet har gjennomført vurderinger av hvordan bankene håndterer IKT-risiko, inkludert sikkerhetstiltak for å beskytte seg mot hacking, svindel og tekniske feil. Flere banker har fått pålegg om å styrke sine systemer og beredskapsplaner for å redusere risikoen for alvorlige hendelser.

Forbrukervern 

Forbrukervern har vært et annet viktig satsingsområde i 2024. Finanstilsynet har gjennomgått bankenes utlånspraksis, særlig knyttet til forbrukslån og kredittkort. 

Ifølge rapporten opplevde mange bankkunder utfordringer med overdragelse av porteføljer mellom banker og sammenslåing av virksomheter når de skulle flytte aksjesparekontoer til andre tjenesteleverandører. 

Forsinkelser førte til brudd på fristen på ti virkedager for flytting av kontoer til ny leverandør, og tilsynet påpeker at flytting av aksjesparekontoer involverer flere aktører og innebærer fortsatt manuelle prosesser, noe som gjør at foretak kan få kapasitetsutfordringer ved en stor økning i flytteforespørsler. 

Finanstilsynet fulgte i 2024 opp involverte foretak og skal følge dette videre opp i året som kommer.

Konkurranse

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet i 2024 en rapport om konkurransen i det norske bankmarkedet, og konkluderte i denne at det er «virksom konkurranse i det norske bankmarkedet». 

Denne konklusjonen understøttes med at det er et betydelig antall banker som driver virksomhet i Norge, og de fleste husholdninger har tilgang til flere banker. I tillegg er det ifølge rapporten forholdsvis enkelt for bankkunder å flytte boliglån og innskudd mellom banker.

Samtidig er det trekk ved markedene som kan begrense konkurransen: bankmarkedet i Norge domineres av én stor bank, noen store filialer av nordiske banker og de største regionsparebankene, og bankmarkedet kjennetegnes  av høye etableringskostnader.