FOLKEFINANSIERING

Forbud stoppet ikke Perx fra nytt rekordår

Myndighetene gjorde alt for å begrense folkefinansierte lån til privatpersoner. Likevel nesten tredoblet Perx utlånsvolumet i 2023.

Lars Hafstad, daglig leder i Perx
Publisert Sist oppdatert

– Vi hadde faktisk en vekst på 175 prosent i fjor og fikk et utlånsvolum på 352,7 millioner kroner, forteller Perx-sjef Lars Hafstad da BankShift tar kontakt for å få vite hvordan et meget turbulent år for selskapet til sist endte.

Det betyr at den eksplosive veksten til Perx de siste årene fortsatte oppover.

Da Hafstad tok over som daglig leder i Perx høsten 2021  sto lån til privatpersoner for 1,1 prosent av den totale folkefinansieringskaken og var den minste av kategoriene i folkefinansieringsuniverset. I fjor hadde kakestykket vokst til en nærmere en åttendedel.

Tillsynet ville forby

Det var langt fra sikkert i mars i fjor. Da Finanstilsynet kom med innspill til den nye låneformidlingsloven som trådte i kraft 1. juli i fjor, var tilbakemeldingen at folkefinansierte lån til privatperson måtte forbys fra den datoen.

Tilsynet mente den nye loven ville kreve at den som yter lån til privatpersoner måtte ha tillatelse etter finansforetaksloven, og det ville ikke privatpersoner få.

Så langt var ikke Finansdepartementet beredt til å gå. Bare et par dager før loven trådte i kraft gikk ble det kjent at foretak som allerede drev med låneformidlingsvirksomhet til privatpersoner ville få et år på å områ seg i påvente av EU tar en avgjørelse på hva som skal gjelde for denne typen lånevirksomhet.

Fikk ikke ha pant i bolig

Det hjalp ikke Perx. En viktig årsak bak veksten til Perx, er at alle lån på plattformen de siste årene har vært sikret med pant i bolig. Det har gjort at stadig flere har turt å låne ut penger til privatpersoner.

Men pantsikringen var ikke forenlig med den reviderte finansforetaksforskriften, som sier at private boliglån kun kan gis gjennom folkefinansieringsplattformer dersom den som yter lånet har konsesjon, som privatpersoner altså ikke kan få.

Dermed ble beskjeden fra departementet at Perx måtte opphøre med å ta pant i private boliger fra årsskiftet.

Påvirket ikke interessen

– Hvordan påvirket det utlånsinteressen?

– Veldig lite. Vi hadde jo anledning til å låne ut penger på denne måten frem til 31.12. Og faktum er at en tredjedel av volumet ble lånt ut i fjerde kvartal.

– Nå er det nytt år og nye regler. Hva har dere gjort for å kunne fortsette å låne ut penger på plattformen?

– Vi skal vokse videre gjennom å låne ut til profesjonelle aktører med pant i andre objekter enn låntakers privatbolig eller fritidsbolig. Det kan være næringseiendom, eiendom til utleie eller lignende, forklarer Hafstad.

– Det betyr at vi fra nå av bare formidler lån til næringsdrivende og at formålet med lånet må være innenfor næringsvirksomheten, legger han til.

Store likheter med Fundingpartner

– Betyr ikke det at dere i praksis gjør det samme som Fundingpartner, når de låner ut penger til bedrifter?

– Jo, det er jo myndighetene tvinger oss til. Forskjellen mellom oss og Fundingpartner, er at vi formidler utlån til den næringsdrivende som tar opp lånet privat, ikke til AS-et.

Ifølge Hafstad er kursendringen bitt godt mottatt av investorbasen. Blant annet fordi en personlig gjeld ikke blir borte på samme måte som om et AS går konkurs.

Etter knapt en måned med en ny låntakergruppe er det blitt gjennomført lån for over 36 millioner kroner på plattformen til Perx.

Har sjekket av med tilsynet

– Føler du deg sikker på at myndighetene ikke vil ha synspunkter på den nye målgruppen?

– Vi mener vi har tilpasset oss gjeldende spilleregler og har avklart dette med advokater, og sjekket av med Finanstilsynet uten å få noe som helst indikasjoner på at dette ikke er greit.

– Så vi vi er ganske trygge på at dette her er veien videre for oss, mens vi venter på at det endelige regelverket kommer.

Sistnevnte handler om hva EUs oppdaterte konsumentkredittdirektiv kommer frem til på folkefinansieringsområdet når det gjelder lån mellom privatpersoner.

Irritasjonsmoment

Det er likevel en ting som fortsatt irriterer Hafstad litt. Et av hovedargumentene fra myndighetshold var at lånene via Perx risikerte å føre til økt antall tvangssalg av boliger.

Han mener at Perx' virksomhet slik dem var skrudd sammen i fjor, tvert imot bidro til å redde folk fra tvangssalg. Ifølge Hafstad har den gjennomsnittlige størrelsen på et krav som utløser tvangssalg de siste to årene vært på 180.000 kroner.

– Da er du en låntaker som tradisjonelle banker for lengst har gitt opp om, og du risikerer å miste huset for et par hundre tusen kroner. Gjennom at vi ser forbi algoritmene til banken, behandler saken grundig og på en måte ser historien bak, bidrar vi til det motsatte, sier Hafstad og forteller at han presenterte konkrete eksempler i møte med Finansdepartementet.

Han mener også at Perx var veldig bevisste på ikke å ta for stor risiko i lånene på grunn av uroen i boligmarkedet i løpet av fjoråret.

– Vår gjennomsnittlige belåningsgrad de siste syv månedene har vært på 56 prosent, sier han.

– Men da har dere ikke vært eneste panthaver?

– Nei, vi får stadig mer førsteprioritetspant, men hoveddelen er andreprioritet, men om det er første, andre eller femte for den saks skyld, spiller jo mindre rolle så lenge det  finnes betryggende mengde friverdier i panteobjektet til å innfri et lån.

Like lavt mislighold som bankene

Tilbakeholdenheten førte til at Perx ikke har noen realiserte tap på lånene i fjor, og en misligsholdsgrad på 1,92 prosent. Det er helt på nivå med vanlige banker, ifølge Hafstad, som viser til Finanstilsynets rapport over tap og mislighold i banker frem til 30. september i fjor. Der kommer det frem at misligholdsgraden for mindre banker i privatmarkedet var på 1,96 prosent.

Tross den kraftige økningen i utlånsvolum, klarte ikke Hafstad helt å snu underskuddet på 8,4 millioner kroner i 2022. 

– Vi ser en kraftig forbedring i omsetning og resultat, men vil fortsatt ha et underskudd også i 2023, sier Hafstad, som ikke ønsker å si mer om tallene for regnskapet er ferdigstilt.