ARBEIDSLIV
I dag starter lønnsoppgjøret – dette må du vite
Hvordan har oppgjørene gått de siste fem år, og hvilke forutsetninger ligger til grunn for årets oppgjør? Her er en oversikt før årets forhandlinger går i gang.
Publisert
De sentrale lønnsforhandlinene mellom Finansforbundet og Finans Norge går i gang tirsdag 29. april.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, hvor det bare forhandles om lønn. I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn, som for eksempel arbeidstid og ferie.
Frontfagsoppgjøret for 2025, som er retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet, endte på 4,4 prosent.
Forhandlingene i finans vil derfor ta utgangspunkt i denne rammen, og hvis man ser på resultatet av finansbransjens lønnsforhandlinger de siste fem årene, er det nærliggende å tro at lønnsoppgjøret vil stemme ganske godt overens med frontfagsoppgjøret også i år.
Se tabell lenger ned i saken for oversikt over oppgjørene siden 2020.
Første reallønnsvekst på tre år
Finansbransjen opplevde en solid lønnsvekst i 2024 og fikk sin første positive reallønnsutvikling på tre år.
Likevel havnet næringen noe lavere enn gjennomsnittet på tvers av alle arbeidsgrupper: Gjennomsnittlig månedslønn i finans- og forsikringsvirksomhet økte med 5 prosent fra året før, mot 5,3 prosent for alle næringer samlet.
Prisveksten i 2025 anslås å bli på 2,7 prosent ifølge den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Dermed må lønnsrammen være på minst 2,7 prosent for at den enkelte arbeidstaker ikke skal miste kjøpekraft.
Fra de siste fem årene kan man se at finansbransjens lønnsoppgjør har lagt seg tett på frontfagsrammen. Frontfaget, som består av konkurranseutsatt industri, legger føringer for lønnsutviklingen i resten av arbeidslivet.
Gode tider versus måtehold
På arbeidstakersiden er forventningene høye etter oppturen i 2024.
Finansforbundets leder Vigdis Mathisen har tydelig uttalt at de krever reallønnsvekst og et godt oppgjør for medlemmene i 2025 og uttalte på Finansforbundets egne nettsider at:
– De fortjener å få sin andel av verdiskapingen i bedriftene.
Forbundet viser til at finansnæringen gikk svært godt i 2024, og at dette bør gjenspeiles i lønnsøkningen til de ansatte også i 2025.
Finans Norge har på sin side vektlagt ansvarlighet og behovet for å dempe lønnsgaloppen nå som rentene fortsatt er høye.
I et intervju med Finansfokus i september i fjor, uttalte Finans Norges arbeidslivsdirektør Therese Høyer Grimstad at man forventer moderasjon:
– Vi forventer at lønnsoppgjøret i finans blir i tråd med rammen i frontfaget, sa Grimstad, med henvisning til faren for lønn-pris-spiral hvis man sprenger rammen.
Lederne får større lønnshopp
Dersom lønningene økes kraftig også i år, vil det sannsynligvis være lederne, snarere enn vanlige arbeidstakere, som fører an i lønnsgaloppen.
Finansfokus kunne i forkant av årets oppgjør avdekke at svært mange av topplederne i de største bankene har fått et lønnsoppgjør som ligger langt over snittet for den jevne arbeidstaker.
Hele 10 av 13 ledere hadde fått større grunnlønnstillegg enn de ansatte i lønnsoppgjøret i 2024. Fire banksjefer fikk økt grunnlønnen sin med tosifrede prosenttall.
Lønnsgapet
I 2024 landet lønnsgapet mellom kjønnene på 16 prosent, ifølge Likelønnsindikatorene for 2024 fra Finansforbundet. Det er uendret fra 2023, men for ti år siden tjente menn i snitt 20 prosent mer.
Snittet i Norge som helhet er på 13 prosent, ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
Pilene peker med andre ord i riktig retning for næringen.
Finansforbundet kunne på årets 8 .mars-arrangement vise at det er flere kvinner i ledende stillinger i finansbransjen, det er en høyere andel kvinner med høyere utdannelse i næringen, og at lønnsforskjellene reduseres – langsomt.
