KRYPTO
Mener at Skatteetatens kryptotall ikke nødvendigvis reflekterer utviklingen
Tall fra Skatteetaten viser at nordmenn har tapt mer på kryptovaluta enn de har hatt i avkastning. Kryptoekspert Magnus Jones påpeker at kryptomarkedet består av mange produkter og at etatens tall ikke reflekterer hele markedet.
Publisert
Sist oppdatert
Ferske tall fra Skatteetaten viser at nordmenn for første gang har tapt mer på kryptovaluta enn de har hatt i avkastning. Nordisk blokkjede- og innovasjonsleder i EY, Magnus Jones, forklarer til BankShift at det nødvendigvis ikke reflekterer utviklingen i kryptomarkedene en til en.
– Nå er det riktig at kryptomarkedene generelt ikke har gått veldig godt i 2022, men vi har likevel kunder som har tjent gode penger i denne perioden og som vi bistår med å få beregnet korrekt skatt. Husk også at kryptomarkedet er ikke bare én ting. Det er mange forskjellige typer valutaer, i tillegg til en rekke forskjellige avkastningsmetoder innen desentralisert finans. I tillegg har en mining og utvinning, samt NFT-markedet. Så skatteetatens tall reflekterer nødvendigvis ikke utviklingen fullt ut for alle, sier Jones.
Han forklarer at det også er for få som melder inn kryptoformuene sine til Skatteetaten til at det gir et helhetlig bilde. I skatteåret 2022 var det oppunder 50.000 nordmenn som rapporterte inn kryptoformuene sine. En årlig undersøkelse EY gjør sammen med K33 Research viser at det i 2022 var ca. 420.000 nordmenn som eier digitale verdier, mens det i 2023 er ca. 345.000. Jones forklarer at tapene som er rapportert inn, også har sammenheng med at folk har solgt seg ut av kryptovalutaer for å få fradrag på skatten.
– Noen har solgt kryptoverdiene sine strategisk for å realisere tap som de får skattefratrekk for. Deretter reinvesterer mange dette umiddelbart, forklarer Jones.
Forskjeller innad i kryptomarkedet
Som eksempel for hvordan volatiliteten på kryptovalutaer beveger seg, så trekker Jones frem bjellesauen Bitcoin som har hatt en relativt god vekst på over 100 prosent så langt i 2023.
– Det er flere grunner til det. Men akkurat nå er det en aktør som kjøper opp veldig mye Bitcoin, uten at noen vet hvem det er. I tillegg er det forventninger til at amerikanske myndigheter snarlig kommer til å godkjenne utstedelse av såkalte Bitcoin ETFer. Det vil si at man kan investere i ordinære fond som er eksponert mot Bitcoin. Dette vil også kunne påvirke prisen, poengtere Jones.
En annen faktor er at premien for å utvinne Bitcoin kommer til å halveres neste vår. Det skjer rundt regnet en gang hvert fjerde år, og Jones forklarer at det tidligere har ført til et hopp i kursen og mange lever nok en gang i den tro.
Lettere måter å rapportere på
Jones berømmer Skatteetaten både for innsikten etaten har i kryptomarkedet og for at de er imøtekommende for dem som ønsker hjelp til å skatte av kryptoverdiene sine.
– Det kan være svært vanskelig å rapportere, både teknisk hvilke felter i skattemeldingen som skal fylles ut men også korrekte taps- og gevinstberegninger. Myndigheter i mange land, inkludert Norge, jobber derfor med forenkling av rapporteringen. På sikt er det ventet at det blir obligatorisk å oppgi sine wallet-addresser til myndighetene, samt at vekslingsbørser oversender informasjon om handler foretatt. Dermed kan skattemyndighetene hente ut en rekke relevante data og generere en delvis forhåndsutfylt skattemelding, sier Jones.
DAC8-regelverket som EU nylig har vedtatt tar sikte på at flere kryptobørser skal rapportere til myndighetene og enklere utveksling av informasjon over landegrenser. Men det kommer fortsatt til å ta et par år før regelverket trer fullt ut i kraft.
– Det vil være interessant å følge mellomperioden her hvor det er frivillig å oppgi wallet-adressene sine, men hvor mange er skeptiske av natur til at myndighetene skal få fullt innsyn. Likevel tror jeg en slik forenkling er uunngåelig da det kan sammenliknes med tradisjonell aksjehandel hvor det aller meste er forhåndsutfylt, sier Jones.
