KOMMUNENES BANKER
Nav-leder om valget av DNB som kommune-bank: – Ressurskrevende, ikke besparende, og svært uheldig
DNB er den foretrukne hovedbanken for flest norske kommuner, men en hovedbank uten lokal forankring kan by på problemer når kommunen skal bosette og integrere flyktninger.
Publisert
Sist oppdatert
BankShift har gjennomført en undersøkelse av Norges kommuner og deres valg av hovedbankforbindelse, og det viser seg at en overveldende antall kommuner velger seg en stor regionbank som hovedbankforbindelse heller enn en lokalbank.
Dette kan vise seg problematisk for kommunenes flyktninger, og de NAV-ansatte som skal ivareta dem.
NAV-leder Rino Andersen i NAV Kragerø mener at å ikke vektlegge reisetid er feil vurdering av kommunen.
– Når kommunen vet at DNB ikke har noen lokal filial, mener jeg det er uheldig at man ikke tok dette med i vurderingen av nye bankforbindelser, sier han.Andersen mener dette problemet skaper en merkostnad for kommunen. Kragerøs NAV-ansatte bruker opptil fire timer på å reise til nærmeste DNB-kontor for å opprette bankkonto for sine flyktninger. Reisen inkluderer en times kjøring hver vei, med utgifter til bil, drivstoff, tolker og ansatte.
– Dette er ressurskrevende, ikke besparende, og svært uheldig, sier Andersen.
Av et representativt utvalg av landets kommuner, har DNB vunnet hele 29 prosent av anbudsrundene og dermed blitt valgt som hovedbankforbindelse for kommunene.
Bare 32 prosent av kommunene i undersøkelsen har valgt en lokalbank som sin hovedbankforbindelse. Hvis vi ikke medregner lokalbanker som er en del av Sparebank 1, er andelen nede på 13 prosent.
Får ikke bli bankkunder
Det kan være trøblete for NAV sine ansatte når kommunen velger en større bank som hovedbankforbindelse over en bank med lokal tilstedeværelse.
I mai i år skrev NRK om hvordan flere lokalbanker i Kragerø nekter å la flyktninger opprette konto eller innboforsikring som privatkunder, om de er en del av kommunens integreringsprogram. Dette fører til at NAV sine flyktningkonsulenter må bruke minst fire timer for å kjøre personer frem og tilbake til DNBs filial i Skien for å få hjelp med papirarbeidet.
Lokalbanken Skagerrak Sparebank, som var Kragerø kommunes tidligere hovedbankforbindelse, mener at å ekspedere kommunens flyktninger nå er en del av DNB sitt ansvar etter at banken ble kommunens nye hovedbank. Dette til tross for at flyktninger står fritt til å velge bankforbindelse, akkurat som alle andre.
Etter byttet av hovedbankforbindelse, ville ikke Skagerrak Sparebank lenger gi kommunens bosatte flyktninger kontoer eller, siden mars 2022, selge dem innboforsikring. NAV begynte derfor å bruke Sparebanken Sør som bankforbindelse til flyktningene, men i februar 2024 ba Sør om at NAV skulle fordele flyktningene mellom de lokale bankene.
Sparebanken Sør sa til lokalavisen KV.no at de tok over 100 flyktninger som kunder fra Kragerø kommune uten at de var kommunens hovedbankforbindelse, men at de etterhvert ikke hadde kapasitet til å ta i mot alle. De mente det var naturlig at hovedbankforbindelsen måtte ta ansvar.
Bare tre flyktninger har fått DNB-konto
NAV-leder Andersen bekrefter til BankShift at situasjonen med DNB er slik den var i mai.
– Vi må fortsatt reise til nærmeste DNB-kontor, og det har ikke skjedd noen endringer i denne saken siden mai. Vi kjører til Skien en til to ganger i uka med våre nye landsmenn for å hjelpe dem med å opprette kundeforhold, forteller Andersen.
Han sier deres erfaring med DNB er at det er vanskelig å få svar når de ringer eller sender e-poster.
– Dette erfarer vi som ugreit, forteller Andersen.
Ventetiden for å opprette bankkontoer for flyktningene er lang, og Andersen sier det gir ekstraarbeid for lokalkontoret til NAV Kragerø, som manuelt må overstyre introstønaden fra pengekort for å bistå med å betale regninger for flyktningene i DNBs banksystem.
Han forteller at NAV Kragerø fra midten av april til dags dato har kjørt 15 flyktninger til Skien, og bare tre av dem har fått opprettet kundeforhold hos DNB.
– Våre boveiledere ivaretar denne oppgaven, men det virker som om sakene stopper opp i Oslo når papirene sendes inn, og vi får ikke svar på hvor saken står. Dette skaper frustrasjon blant flyktningene, sier Andersen.
Skal bli mer smidig
DNB innleder i en e-post med å si at de ikke kan uttale seg i enkeltsaker, men Marianne Wik Sætre, divisjonsdirektør for personmarkedet i DNB, forteller at det ligger strenge kriterier til grunn for at man skal kunne opprette en bankforbindelse, og påpeker at disse kravene gjelder alle banker og alle personer.
– Som regel vil det være slik at hvis man er flyktning eller asylsøker og ønsker DNB som sin første bankforbindelse i Norge, må man møte fysisk opp hos oss og legitimere seg. Dersom man ikke har pass eller ID kan man søke om å opprette kundeforhold med annen dokumentasjon som kan bekrefte identiteten, forteller hun.
Hun legger til at hvis man har BankID fra før, er det som regel ikke nødvendig å møte opp fysisk for å opprette et kundeforhold hos DNB.
Wik Sætre forteller at DNB hele tiden jobber for at deres rutiner skal være så gode som mulig, og hun forteller at de blant annet snart får på plass bedre integrasjon mot offentlige registre som vil gjøre saksbehandlingen enda mer smidig.
– Målet vårt er hele tiden at du skal føle deg godt ivaretatt som kunde, samtidig som det skal gå så raskt som mulig å oppfylle lovkravene for å bli bankkunde i DNB, sier hun.
DNB har vært i hardt vær i saker om kontoforhold til flyktninger tidligere. Banken ble felt av Diskrimineringsnemnda i oktober 2022 etter å ha nektet kundeforhold til flyktninger som kun hadde oppholdskort. Nemnda mente at DNB hadde diskriminert på bakgrunn av etnisitet. DNB forklarte til E24 at de har endret praksis etter at saken ble meldt inn til nemnda.
I januar i år kunne BankShift fortelle at det er stor forskjell på hvor mange flyktninger som får kundeforhold i banker i Norge. Her kom det fram at DNB tar i mot få flyktninger i forhold til bankens størrelse, sett opp mot andre banker.
Reisetid ikke med i vurderingen
Økonomi- og analysesjef i Kragerø Kommune, Gunnar Sveen, forteller at kravspesifikasjonen som lå til grunn da DNB vant anbudsrunden om hovedbankforbindelse, ikke sa noe om lokale bankkontorer.
– Reisetid var ikke tatt med i vurderingen i det hele tatt, det vet jeg, sier Sveen.
– Det er klart noe man burde inkludere som en del av vurderingen i fremtiden, men det å velge en hovedbank innebærer å ta hensyn til mange forskjellige elementer. Så i hvilken grad man skal legge stor vekt på dette, det er jeg usikker på.
Han forteller at kravspesifikasjonen var utviklet i samarbeid med flere kommuner via et eget innkjøpskontor som ligger i Skien. Innkjøpskontoret utarbeidet kravspesifikasjonen, og flere kommuner hadde mulighet til å komme med innspill.
Sparebank 1-hjelp
Andersen forteller at hans NAV-kontor nylig har fått hjelp fra uventet hold: Sparebank 1 Sørøst-Norge i Porsgrunn har kommet på banen.
– Noen flyktninger har kontaktet banken direkte, og vi har opplevd at Sparebank 1 er tilgjengelige, selv om kommunen ikke har noe kundeforhold der. Bankkontoene blir opprettet raskt, noe som viser at SB1 har en litt annen systematikk enn DNB, sier han.
