SVINDEL
Nye tiltak mot svindel stanser «et enormt antall» mulige svindelforsøk
Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet jobber tett med både Økokrim og Finans Norge for å stanse og spore opp svindlere som opererer på telefon, sms og nett. Likevel blir få av de kriminelle tatt.
Publisert
Bankene setter store ressurser inn i kampen mot svindlere, og bare en brøkdel av de kriminelle blir tatt. Likevel mener Johannes Vallesverd i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (NKOM), at samarbeidet deres med finansbransjen gir grunn til optimisme.
Vallesverd jobber med svindelbekjempelse i NKOM og leder den nasjonale ekspertgruppen mot ekom-svindel. Han forklarer det systematiske arbeidet som ligger bak svindelbekjempelse, og hvordan bankene drar nytte av samarbeidet med kommunikasjonsmyndighetene.
Svindelarbeid fra start til slutt
– I ekom-sektoren jobber vi med digital infrastruktur, inkludert gateway-løsninger ved Norges grenser for å bekjempe svindel. Vi bekjemper svindel på sluttbrukersiden gjennom forebygging og bevisstgjøring hos befolkningen. Og ikke minst ser vi også på mellomleddene, spesielt transittleddet hvor mange internasjonale aktører er involvert, forteller Vallesverd, og legger til at NKOM har en ledende rolle i Global Informal Regulatory Antifraud Forum, (GIRAF) som inkluderer 24 land.
Ifølge Vallesverd er det mye arbeid med å finne ut hvor svindlene stammer fra. Her jobber NKOM blant annet med innføring i tilbakesporingsløsninger for å kunne komme nærmere der svindelen startet. Målet er å bedre kunne spore tilbake slik at det blir økt andel oppdagelser. Nå er andelen som oppdages lavere, grunnet den kompliserte internasjonale industrien.
– Vi jobber tett med Økokrim for å finne bedre løsninger for tilbakesporing. Det er et viktig element. Samtidig er det bevisst komplisert, og svindlerne utnytter og misbruker strukturer i internasjonal ekom. Det er ikke lett å finne hvor svindel kommer fra på grunn av dette, sier han.
Stoppet 25 prosent av alle taleannrop
Vallesverd forteller at de på infrastrukturnivå kan fjerne inngangen for svindelforsøk.
25 prosent av totalantallet mobile taleanrop i mai ble stoppet gjennom digitale skjold.
– Dette inkluderer anrop som sannsynligvis ville resultert i svindeltap for norske kunder. Det er et enormt antall, forteller han. Han legger til at han vil gi ros til Telenor som har hatt et system for skjold siden 2021, og Telia, ICE/Lyse Tele som nå også har gode digitale skjold for å begrense mobilnummer-spoofing, som tidligere har vært et stort problem.
– Slike skjold er ikke 100 prosent sikre, og det vil det nok aldri bli, men vi jobber med å lukke sårbarheter hele tiden.
Ifølge Telenor utførte selskapets sikkerhetsfiltre 482 millioner blokkeringer bare i andre kvartal i år. I tillegg blokkerte selskapet 10,9 millioner uønskede anrop og 16,9 millioner forsøk på svindel via sms.
Tett samarbeid med finansbransjen
NKOM sitter i den nasjonale ekspertgruppen mot ekomsvindel, hvor Finans Norge er en aktiv observatør. Fremover skal de se på hvordan de på en trygg måte kan forbedre informasjonsflyten for å bedre kunne effektivisere svindelbekjempelsen.
– Alle aktører i verdikjeden, som ekom-tilbydere og bankbransjen, har og må ha et aktivt forhold til svindelbekjempelse. Samarbeid her vil være viktig for videre arbeid.
Ifølge Global Anti-Scam Alliance (GASA), ble det i fjor tapt nesten 1,026 billioner dollar til svindel på verdensbasis. I en undersøkelse gjennomført av GASA, oppga 78 prosent av respondentene at de hadde opplevd minst ett svindelforsøk de siste 12 månedene.
Det kom også frem at 59 prosent ikke rapporterte svindelen til politiet eller andre myndigheter, og at 24 prosent av deltakerne ikke tror at det ville gjort en forskjell å rapportere svindelen. Og det har de også rett i, for iIfølge World Economic Forum blir bare 0,05 % av alle svindlere på nett tiltalt.
– Dette er et stort problem, og pengene går til organisert kriminalitet, så dette må vi få begrenset, sier Vallesverd.
– Forebygging og opplysningsarbeid er kjempeviktig. Her kan alle bidra. Å øke den digitale kompetansen til befolkningen er et viktig element i svindelbekjempelsen. Svindlerne endrer modus og kanaler hele tiden, så myndigheter og private må følge godt med på trendene.
Svindel over telefon, sms og nett
Vallesverd forteller at de vanligste inngangene for svindelforsøk over ekom kan deles inn i tale, SMS og internettbaserte tjenester. På tale har man typisk spoofing av mobil- og fastnummer, og anrop med fiktive nummer. Her har NKOM har effektive skjold på plass, men «de kan alltid forbedres», legger Vallesverd til.
På SMS er det også tiltak i form av brannmurer og et system, «SMS senderID registry», hvor banker og myndigheter kan registrere sine navn slik at risikoen for at navnet blir misbrukt i SMS-svindel reduseres.
Når det gjelder internettbaserte tjenester, er det et bredt og omfattende felt.
– Vi ser økt bruk av KI i svindel. Vi ser også svindel over plattformer som WhatsApp, Messenger og e-post. EU har et initiativ med Digital Services Act (DSA) som er relevant for svindelbekjempelse, og som blir spennende å følge med på, sier Vallesverd og legger til:
– Det spiller ingen rolle for sluttbrukeren hvor de blir svindlet, om det er over tale, SMS eller internettbaserte tjenester. For oss er det derfor viktig å ha helhetsbildet.
LES OGSÅ:
