FUSJON
Ser på færre banker som attraktive fusjonspartnere:
– Det er veldig arbeidskrevende
Sparebank 1 Sør-Norge jobber fortsatt med å fullføre fusjonen. Konsernsjef Inge Reinertsen forklarer at arbeidet som kreves for å slå sammen to banker gjør at det er færre attraktive fusjonspartnere i det norske bankmarkedet.
Publisert
Sist oppdatert
STAVANGER: Sparebank 1 Sør-Norge ble ferdig med juridisk fusjon i oktober i fjor, men arbeider fortsatt med å fullføre den tekniske fusjonen til høsten. Konsernsjef i banken, Inge Reinertsen, poengterer at sammenslåinger må resultere i en bedre bank.
– Man må stille seg spørsmålet, hva er det fusjonen skal løse? I vårt tilfelle har vi skapt en sparebank som tar et steg opp i en ny divisjon der vi i større grad konkurrerer med de store nordiske bankene. Men det er veldig arbeidskrevende og man kan ikke fusjonere for gøy, forklarer Reinertsen.
Banken har estimert at fusjonen skal føre til årlige synergier på rundt 300 millioner kroner. Reinertsen påpeker at kostnadene med fusjonen kommer til å spise opp ett til to år av synergiene før banken er ordentlig sammenslått. Han forklarer at arbeidsinnsatsen og kostnadene som er forbundet med fusjoner, gjør at det er færre banker som det er interessant å fusjonere med nå enn tidligere.
– En fusjon må være innvannende for aksjonærene og det motsatte kan fort skje hvis vi skulle fusjonere med en bank som er mindre enn den organiske veksten vi har i dag, sier Reinertsen.
Han forventer at bankens organiske utlånsvekst ligger på mellom 20 og 25 milliarder kroner i året.
Finner noen på egen størrelse
Reinertsen understreker at banken ikke skal være kategorisk i sin tilnærming til eventuelle fusjonspartnere. Hvis prisen er rett, så er det mulig å vurdere flere aktører.
– De mindre bankene vil nok også se etter noen på sin egen størrelse hvis de leter etter en fusjonspartner, sier Reinertsen.
– Bruker ikke små banker så mye kapital når de fusjonerer at de allikevel ikke er så attraktive når de blir store nok?
– Jo, det er mulig å tegne et slikt scenario, svarer Reinertsen.
Inkludert Sparebank 1 Sør-Norge så er det totalt 16 sparebanker som har et utlånsvolum på over 20 milliarder kroner. I tillegg kommer de fire store forretningsbankene, DNB, Nordea, Danske Bank og Handelsbanken.
Vil bygge opp intern kompetanse
Da Reinertsen overtok som konsernsjef i fjor var han den første konsernsjefen som ble rekruttert fra banken. Han har gått gradene fra banksjef på Haugalandet, til administrerende direktør i SR Finans, til rollen som finansdirektør før han overtok sjefsstolen. Nå vil han satse på krefter i banken.
– I en fusjonsprosess blir det fort snakk om fusjonstretthet, jeg ønsker at vi heller skal snakke om utviklingsglede. Vi har behov for folk som er fleksible i forhold til både arbeidsoppgaver og fysisk arbeidssted. Jeg ønsker å legge til rette for at de ansatte skal ønske å påta seg nye arbeidsoppgaver og ansvar. Da vet vi at de er hel ved før de får lederansvar. Vi trenger ikke se utenfor banken for å finne den kompetansen vi trenger, understreker Reinertsen.
Han forklarer at viljen til endring blir stadig viktigere for arbeidslivet og at han vil motivere de ansatte til å møte endringer med glede. I en bloggpost til de ansatte skrev han at man bør være litt som Pippi Langstrømpe som sier «Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert!».
– Jeg har til gode å møte noen som har sagt at de angrer på at de kom i gang og utviklet seg. Angeren er ofte forbundet med at man ikke har utviklet seg tidligere, poengterer Reinertsen.
Han forklarer at endringen også krever litt offervilje fra dem som endrer seg. Han har selv pendlet en og en halv time hver vei i snart 18 år og sier at det var en prioritet som har kostet.
– Med tre gutter hjemme måtte jeg hjem til treninger og andre ting. Men det er klart jeg kunne brukt tiden annerledes og valget om å dra så langt for å jobbe har kostet både dem der hjemme og meg. Hvis man vil ha en spennende jobb så må man være fleksibel og gå til den. Man kan ikke vente på at den kommer til oss, forklarer Reinertsen.
Konkurrerer om de største bedriftskundene
Sparebank 1 Sør-Norge har hatt et spesielt fokus på bedriftsmarkedet. Før fusjonen utgjorde bedriftsutlånene nesten 40 prosent av de totale utlånene hos storebror Sparebank 1 SR-Bank. Etter fusjonen utgjør bedriftsutlånene rundt 35 prosent. Reinertsen kommer fra SR-Bank.
– Vil du tilbake til en fordeling på 60/40 prosent mellom privatmarkedet og bedriftsmarkedet?
– Ja, det er ikke utenkelig. Akkurat nå gjør distribusjonskraften vår at vi vokser raskere i privatmarkedet enn i bedriftsmarkedet, men vi har fortsatt tro på at vi trenger to sterke ben å stå på, svarer Reinertsen.
Med fusjonen har Sparebank 1 Sør-Norge for alvor tatt steget ut på den nasjonale scenen og Reinertsen mener at de kan tilby noe unikt som de andre nasjonale bankene ikke har i dag.
– Strategien vår er å være veldig lokale og samtidig kunne tilby store bedriftskunder tjenester som konkurrerer med tjenestene til de store nordiske bankene. Kompetansen vår på storkunder og eierskapet vårt i Sparebank 1 Markets gjør oss attraktive for store kunder i Norge. Det er ingen andre banker som kan levere det vi leverer i dag, smiler Reinertsen.
Tror på snarlig IRB avklaring
Da SR-Bank og Sparebank 1 Sørøst-Norge gikk sammen, så var førstnevnte en IRB-bank og den minste var en standardmetodebank på vei mot IRB-status. Porteføljen til Sørøst-Norge er ikke godkjent som en IRB-portefølje ennå.
– Må dere vente lenge på en godkjenning?
– Nei, det tror jeg ikke. Sørøst-Norge var godt på vei og vi har samme systemer i Sparebank 1-alliansen. Så jeg tror det skal kunne løse seg relativt raskt, svarer Reinertsen.
