Stiller spørsmål ved ressursbruk på AML: – Disse systemene kommer til å bli brukt i bankene i fremtiden

På ankesakens andre dag i tvisten mellom Danske Bank og Trygge Barnehager forklarte advokat dr. juris Niels Kristian Axelsen seg som vitne for barnehagene.

Axelsen kalles inn som vitne i kraft av å være en antihvitvaskingsekspert: Han skrev doktoravhandling om blant annet hvitvaskingreglene før han var med på å utvikle Kjenn Din Kunde (KYC). Han var også hvitvaskingsansvarlig for advokatfirmaet Sommernes.

Den gang fikk han tilbud om å starte et nytt firma med Sparebank 1 SR-Bank for å lage et AML-system for næringslivet – et verktøy han også kjente behovet for i sin jobb som advokat. 

ANKESAKENS FØRSTE DAG

Barnehagene raser over storkunde-gebyr: – Inntekter og utgifter er i praksis låst

Dette arbeidet ble til selskapet Beaufort Solutions (BS). De ble senere solgt til BankID BankAxept og Axelsen er ikke lenger ansatt i, eller eier av, selskapet. 

Ville fått rabatt

Axelsen vitnet også i Tingretten. Den gang fortalte han at BS kunne utføre deler av bankenes AML-arbeid for en pris på «22 kroner i måneden per kunde». 

Han gjentok dette under ankesaken, og forklarte at Danske Bank også ville fått en rabatt:

– Systemet ville kostet 52.000 kroner i året for 200 kunder, eller 22 kr i måneden per barnehage. Men Dansk Bank har ikke bare 200 AS som kunder, de har mye mer. Hvis de hadde ønsket systemet for 100.000 selskapskunder, ville de kunne fått et tilbud på 30-40 kr per AS per år, istedenfor 264 kroner per AS per år, vitnet Axelsen.

10 minutters onboarding

 Som i Tingretten, utdypet Axelsen hvordan systemet fungerer i praksis:

– Man legger inn organisasjonsnummeret til kunden, så henter systemet informasjon og finner frem til eiere, og flagger eventuelle risikoer som PEP-status eller sanksjonslister. Systemet lager også dokumentasjon på at arbeidet er gjort, som deretter kan fremvises til tilsynsmyndigheter, forklarer Axelsen.

Systemet kan også måle tiden det tar å onboarde en kunde, noe som i gjennomsnitt ligger på cirka 10 minutter per selskap.

– Lavrisikokunder, som typisk er barnehager med relativt lik struktur, krever mindre oppfølging, forklarer han.

Mangler mange nøkkelfunksjoner

Selv om Beaufort Solutions automatiserer mye, grilles Axelsen ytterligere på hvorvidt systemet kan håndtere de komplekse AML-kravene bankene må etterleve.

Axelsen understreket i Tingretten, og igjen i Lagmannsretten, at systemet ikke utfører transaksjonsmonitorering, ikke rapporterer direkte til Økokrim, ikke er designet for å lære opp bankansatte, og heller ikke utarbeider risikovurderinger for kunden. Bankene må fortsatt gjøre disse oppgavene selv. 

– Statistikken du får ut av systemet, kan du koble opp mot risikovurderingen din. BS skal gjøre det lettere å skrive risikovurderingen da den gir innsikt i egen kundemasse, sier Axelsen, men han vedgår at systemet ikke skriver risikovurderingen selv. 

Han legger likevel til at det ikke bare er banker som må gjøre risikovurderinger, men at dette også er noe andre kunder av systemet må gjøre.

– Litt ironisk

Dette leder til at Danke Banks advokat, Thomas Stølen, utfordrer Axelsen på hvorfor ingen banker bruker BS, til tross for det han hevdet var betydelige kostnadsbesparelser.

– Vi har hatt alle typer kunder, bortsett fra banker. Litt ironisk, siden vi hadde en bank som eier, sier Axelsen.

Han sier at bankenes systemer er «litt kompliserte greier» og fungerte ikke helt med systemene til Beaufort Solutions. Selskapet fokuserte derfor heller på regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere og andre finansforetak.

– Nå har vi jo komplekse kunder som Norsk Tipping og DNB Eiendom. Vår vurdering var at det var lettere å selge dette til kunder som ikke har så store, kompliserte og gammeldagse datasystemer, for det krever mye integreringsarbeid fra vår side, sier Axelsen.

– Hvorfor bruker ikke bankene systemet?

– Hvis dette ville tatt ned kostnadene til bankene så mye, hvorfor kjøper de ikke systemet?, spør advokat Stølen.

– Nå har jo alle bankene kjøpt det da, sier Axelsen, og refererer til at systemet ble kjøpt av BankID BankAxept, som eies av bankene, med DNB, Sparebank 1 Betaling, Balder Betaling og Eika VBB som de største aksjonærene.

– Men ingen banker bruker systemet. Hvis det er et system som er så bra å bruke for AML, hvorfor bruker ingen av bankene dette systemet? kontrer advokaten.

– Da jeg selv var i BS, var datasystemene til bankene i en moderniseringsprosess og BS takket nei til å være med der og da, sier Axelsen, og legger til:

– Jeg er helt sikker på at disse systemene kommer til å bli brukt i bankene i fremtiden. Jeg vet at flere banker fortsatt vurderer hvordan de skal jobbe med dette, om de skal skreddersy et svært datasystem til flere milliarder kroner, eller om de skal bruke flere slike «hyllevareløsninger» sammen.

AML og KI

– Det er ikke så dumt at det stilles spørsmål ved ressursbruken i AML i banker i dag, mener Axelsen.

Han presiserte at han har stor respekt for bankenes utfordringer med AML-arbeid, men legger til:

– Det er grenser for hvor mye man skal belaste en kunde for i en hvitvaskingskontroll, synes jeg, selv om det ikke er jeg som skal konkludere om dette.

En del av løsningen på ressursbruken er å ha gode digitale løsninger, mener Axelsen.

– Ellers blir det veldig dyrt. Effektiviseringsgevinsten ligger i det digitale, og jeg tror bankene etterhvert vil få god hjelp av KI.

– Jeg tror nok du finner noen i bankvesenet som er uenig i det, kommenterer Stølen.

LES MER FRA TINGRETTEN:

Danske Bank i AML-rettssak: – Bankene har vært underlagt en tsunami av nye reguleringer

Danske Bank tvunget til å legge frem dokumenter