ANTIHVITVASKING

Strid om AML-regler – DNB vinner klagesak

En bankkunde tapte nylig i Finansklagenemnda etter at DNB avsluttet kundeforholdet på grunn av utilstrekkelig dokumentasjon av store pengeoverføringer, til tross for uenighet i nemnda.

DNB vant klagesak mot bankkunde etter AML-tvist.
Publisert Sist oppdatert

En nylig avgjørelse fra Finansklagenemnda får DNB medhold i en sak hvor en kunde klaget inn banken for å ha avsluttet kundeforholdet.
DNB stengte kundens konto etter at dokumentasjon på store pengeoverføringer ble vurdert som utilstrekkelig i henhold til antihvitvaskingsregelverket.

Saken ble avgjort under dissens i Finansklagenemnda, noe som understreker nettopp hvor komplisert AML(anti-money-laundring)-etterlevelse er, både for finansforetak og kunder.

Mottok penger fra Israel, sendte penger til Frankrike

I en sak som har pågått siden november 2022, ble en kunde av DNB bedt om å forklare og dokumentere innbetalinger fra et selskap i Israel på til sammen 648 773 kroner, samt utbetalinger til en person i Frankrike. 

Kunden svarte at innbetalingene var lønn fra sin stilling som forretningsutviklingssjef i et selskap, og at utbetalingene var økonomisk hjelp til hans kusine. Til tross for at dokumentasjon ble vedlagt, anså DNB svarene som utilstrekkelige. De påsto også at summene ikke stemte, og sa opp kundeforholdet i juni 2023 med to måneders varsel.

Bankkunden klagde til Finansklagenemnda og anførte at det ikke var noen saklig grunn for oppsigelsen, og var i tillegg uenig i at summene ikke stemte.

DNB fikk medhold i saken, men beslutningen ble tatt med dissens, hvor mindretallet mente kunden burde fått medhold.

Økning i AML-saker

Jørn Ingebrigtsen, administrerende direktør i Finansklagenemnda.

Dette er den siste i en rekke klagesaker av samme art, hvor kunder klager til nemnda grunnet kontoforhold og antihvitvaskingsregelverket.

– Antihvitvaskingsregelverket og etterlevelsen av dette, har ført til noen klager,  uttalte Jørn Ingebrigtsen, administrerende direktør i Finansklagenemnda, tidligere til BankShift.  

– Ofte er det tilfeller hvor banken gjennomfører en kjenn-din-kunde-prosess, ofte etter føre-var-prinsippet. Hvis kunden ikke svarer tilfredsstillende må banken ta en vurdering, og det kan oppstå uenigheter om frysing av en konto.

Finansklagenemnda måtte i sommer søke etter en ny nemndleder innen bank på grunn av stor saksinngang: de hadde en økning på 20 prosent målt mot 2023, og hadde over dobbelt så mange saker som i 2019.

Kristine Frivold Rørholt, leder for økonomisk kriminalitets-etterlevelse i DNB, har flere ganger poengtert hvor utfordrende det kan være å tyde AML-regelverket.
Hun håper at EUs nye AML-pakke skal gi tydeligere retningslinjer for hvordan bankene skal etterleve regelverket, og hva kundene kan forvente av spørsmål.

Rørholt forteller at det i dag kan være forskjellig hva bankene krever, og når de mener at de har gjennomført tilstrekkelige tiltak. Hun tror at mer veiledning og detaljerte regler kan hjelpe, men sier at så lenge tiltakene fortsatt er risikobaserte, vil det alltid være en viss grad av skjønn involvert. 

Kristine Frivold Rørholt, leder for økonomisk kriminalitets-etterlevelse i DNB.

Uenighet i nemnda

Flertallet i den ferske klagesaken, bestående av nemndleder Trygve Bergsåker og bransjerepresentant Henning Bjørnstad, støttet DNB i avgjørelsen om å avslutte kundeforholdet. 

De påpekte at banken har en plikt etter hvitvaskingsloven til å gjennomføre kundetiltak og oppfølging. Hvis tiltakene ikke kan gjennomføres på grunn av mangelfulle svar eller dokumentasjon fra kunden, har foretaket plikt til å avvikle kundeforholdet, heter det i lovgivningen. 

Bergsåker og Bjørnstad bemerket at DNB ikke kunne etterprøve dokumentasjonen, spesielt når det gjaldt utbetalingene til personen i Frankrike og denne personens påståtte relasjon til bankkunden. Det viser seg også at av dokumentasjonen som kunden fremla, var på et fremmedspråk som ikke var norsk eller engelsk.

Mindretallet, representert ved forbrukerrepresentant Kristoffer Sørlie, mente derimot at klageren burde få medhold. Sørlie argumenterte for at kunden svarte raskt på bankens henvendelser og redegjorde grundig for transaksjonene og relasjonene.

Sørlie mente også at DNB burde bruke ressurser på å forstå dokumentasjonen som ble framlagt på et fremmed språk, eller tydelig klargjøre kravet om oversettelse.

Til tross for mindretallets syn, ble avgjørelsen fra nemnda i saken (saksnummer 2024-558)  at DNB fikk medhold i å avslutte kundeforholdet.

LES OGSÅ:

S