Tietoevry har tapt penger på Sparebank 1-avtale siden 2022

Kjernebankleverandøren Tietoevry er i en rettstvist med sin største kunde, Sparebank 1 Utvikling. I første runde i Oslo tingrett vant bankalliansen på alle punkter. Tvisten handler om kompensasjon til Tietoevry som sier at de taper penger på avtalen. Nå går ankesaken for Borgarting lagmannsrett.

Advokat for Tietoevry, Halvor Manshaus, forklarte i retten at kjernebankleverandøren har tapt penger på avtalen siden 2022. Avtalen inkludert opsjoner varer i utgangspunktet til 2029 og Tietoevry estimerte i Oslo tingrett at de kommer til å tape 1,4 milliarder kroner hvis den forblir uendret. 

Første dag i retten la Tietoevry frem sin sak. Sparebank 1 Utvikling kommer til å legge frem sitt syn på saken på dag to. Denne artikkelen er basert på det som skjedde første dag i retten.

Uenighet om sikkerhetsventil

I lagmannsretten er hovedpåstanden til Tietoevry at de har rett til økt vederlag for tjenesten de leverer til Sparebank 1 bankene. Hovedavtalen mellom partene fra 2007 har en klausul som Tietoevry kaller en sikkerhetsventil. I retten sa Manshaus at Tietoevry kjempet for at klausulen skulle være i kontrakten og at den var essensiell for avtaleinngåelsen i 2007. Sikkerhetsventilen åpner for forhandlinger hvis det inntreffer vesentlige endringer i kontraktsforholdet. Sikkerhetsventilen var en subsidiær påstand i tingretten.

– Avtalen var lønnsom i 15 år før Tietoevry påberopte seg retten til sikkerhetsventilen, sa Manshaus i retten.

Avtalen er ikke KPI-justert og fastprisen har degressive priser som skal reduseres med 2,85 prosent hvert år. Vederlaget skal også justeres hvis alliansens kundevolum øker med mer enn 6 prosent i året. Det avtalen fra 2007 ikke dekker er en økning i API-kall sammen med MIPS (million instructions per second).

– Det man ikke kunne ta høyde for i 2016 var at den store endringen ikke skjedde i volumet av kunder, men at selve kundene endret seg, forklarte Manshaus i retten.

Han påpekte at da avtalen ble signert i 2007, fikk kundene en kontoutskrift i måneden og var innom en minibank en gang i uken. Nå er de innom mobilbanken daglig, og det fører til mange API-kall og MIPS som belaster Tietoevry.

Grensen for vesentlige endringer

Tietoevry mener at prisveksten har vært ekstraordinær og henviser til en artikkel fra SSB som sier det samme. I tillegg peker kjernebankleverandøren på at Moores law er endret. Loven stammer tilbake til 60-tallet og sier at antall transistorer på en mikrochip dobles omtrent hvert andre år, noe som fører til eksponentiell økning i datakraft og redusert kostnad per beregning. I retten pekte Tietoevry på at det ikke lenger stemmer og at prosessorkraft er blitt dyrere de siste årene. De viste også til at det er blitt vanskeligere å få tak i IT-folk og at lønningene deres stiger raskere enn andre yrker.

I retten mente Manshaus at hvert enkelt element var en vesentlig endring og at de i hvert fall utgjorde en vesentlig endring samlet sett. I Oslo tingrett mente Sparebank 1 at det ikke utgjorde vesentlige endringer. I lagmannsretten poengterte advokat Andreas Johansen, som også representerer Tietoevry, at inflasjonen i eurosonen på det høyeste i 2022 var 2,5 ganger høyere enn forrige topp under finanskrisen.

– Man må da spørre seg, hvor går grensen for hva som er vesentlig. Er det tre ganger høyere, eller fire ganger? spurte Johansen i retten.

Både i tingretten og i lagmannsretten ønsker Tietoevry at retten finner et riktig vederlag. I dommen fra Oslo tingrett kom retten frem til at den ikke hadde kompetanse til å sette et nytt vederlag. Det mener Tietoevry er feil og at sikkerhetsventilen krever at partene skal forhandle, men at Sparebank 1 ikke har ønsket det. Tietoevry påpeker at avtalen anerkjenner forhandling som tvisteløsningsmekanisme, og at dette ikke avskjærer at uenighet deretter bringes inn for retten

Åpnet bøkene bak lukkede dører

I tingretten mente Sparebank 1 Utvikling at tallgrunnlaget for Tietoevrys kostnadsberegninger ikke ga innsikt i det faktiske kostnadsbildet. Siden da har KWC utarbeidet en rapport som går i dybden på kjernebankleverandørens kostnadsbilde.

I tingretten estimerte Tietoevry at de ville tape 1,4 milliarder kroner frem til 2029 hvis vederlaget ikke ble justert.

Da rapporten fra KWC ble lagt frem i lagmannsretten, var det bak lukkede dører på grunn av forretningshemmeligheter.

Fortsatt uenig om opsjoner

I tingretten mente kjernebankleverandøren at partene ikke hadde en avtale etter 2022 fordi et forlik i 2021 annullerte opsjonene på til sammen syv år. Oslo tingrett fastslo at bankalliansen hadde rett på opsjonene frem til 2029. Men partene er fortsatt uenige om hva som skjer etter at opsjonene er utløpt.

– For Tietoevry har det sentrale i saken hele veien vært prisjusteringen. Dersom partene hadde blitt enige på dette punktet, hadde de andre temaene løst seg selv. Spørsmålet om opsjoner fra 2022 oppsto fordi partene hadde avtalt å fremforhandle en ny avtale. Dette skjedde ikke, og det oppsto dermed flere uklarheter rundt avtaleforholdet. Tingretten løste dette spørsmålet i Sparebank 1s favør. I en ankeomgang fant Tietoevry det riktig å spisse saken til det som har vært det sentrale spørsmålet gjennom hele saken – justert vederlag, forklarer Manshaus til BankShift etter at rettsdagen er over.

Partene inngikk en tilleggsavtale i 2014. I avtalen var de enige om at Tietoevry skulle levere en kjernebankfornyelse innen 2016. Partene var også enige om at bankalliansen skulle ha fem år med redusert fastpris og at opsjonene skulle utvides hvis alliansen ikke hadde fått årene med prisreduksjon. Avtalen fra 2014 utløp i 2022.

Da det ble klart at kjernebankfornyelsen ble forsinket igjen, inngikk partene en ny avtale i 2016 hvor kjernebankfornyelsen ble flyttet til 2022. Avtalen om avslag i fastpris ble også forlenget. I 2017 og de fire påfølgende årene, fikk bankalliansen et avslag på 20 millioner kroner på fastprisen. Dermed mener Tietoevry at de fem årene med redusert pris ble gjennomført.

2022 kom uten at kjernebankfornyelsen ble levert. Det er under utrulling nå og er estimert ferdiglevert i 2026. I forliket i 2021 fikk bankalliansen 72 millioner kroner i erstatning for økonomisk tap knyttet til forsinkelsen, og partene ble enige om å lage en ny avtale for leveranse av det nye kjernebanksystemet. Den avtalen kom de ikke i mål med. Ifølge Tietoevry var det fordi Sparebank 1 Utvikling insisterte på at avtalen under den omstridte opsjonen skulle forlenges like som eventuell forsinkelse av kjernebankfornyelsen. Tietoevry mener at Sparebank 1 allerede hadde mottatt den fordelen opsjonen skulle sikre, samt at partene var enige om å lage en avtale om et nytt prosjekt. Forsinkelse etter den gamle planen fra 2016 var med andre ord ikke lenger noe aktuelt tema.

Det stemmer med standpunktet til Sparebank 1 Utvikling fra tingretten. Inkludert opsjonene, går avtalen fra 2016 i utgangspunktet ut i 2029. I tingretten mente Sparebank 1 Utvikling at hvis kjernebankfornyelsen kom i 2026, så ville det medføre at opsjonene varer til 2034. Dommen fra Oslo tingrett gir bankalliansen rett i det også. Det punktet har Tietoevry anket og det skal nå avgjøres av lagmannsretten.

Tietoevry anklager Sparebank 1 for å utkonkurrere dem: – Denne situasjonen er ikke bærekraftig

Tietoevry har gått på en milliard­smell i retten – dette er saken