Finans Norge retter skarp kritikk mot Huseiernes konkurranse-rapport: – Kan det være noe feil?

I januar kom Finans Norge, på oppfordring fra Finansdepartementet, ut med en rapport om hvordan konkurransen i utlånsmarkedet er. I rapporten fant man at det var en veldig sterk konkurranse, noe som vises av at norske banker har en historisk lav margin på utlånene sine.

Drøyt en måned senere har interesseorganisasjonen Huseierne kommet med sin egen rapport (ekstern lenke). Her tegnes et helt annet bilde. Huseierne slå fast at konkurransen i bank-Norge, når det kommer til utlån, er veldig svak. 

Et av punktene Huseierne peker på er at det i de beste markedene, som er i Fetsund, Sørumsand, Leirsund, Movatn (Oslo), Lørenfallet, Blaker og Aulifeltet, Frogner og Lindeberg i Lillestrøm, bare er «moderat» bankkonkurranse.

Finans Norge peker igjen på utlånsmarginene til norske banker, som «med bare noen få unntak har vært lavere enn den er nå, og lavere enn det vi kan observere i sammenlignbare land som Finland, Sverige, Danmark og Nederland». Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge spør seg om rapporten til Huseierne i det hele tatt er riktig.

– Hvordan kan det ha seg at Huseiernes rapport fullstendig slakter konkurransen i lånemarkedet og konkluderer med at det knapt finnes ett geografisk område i Norge der det er tilstrekkelig konkurranse? Kan det være noe feil med rapporten og metoden de har brukt? sier han til BankShift.

– Så vidt vi kan se av rapporten deres, er det kun i Vinje kommune og et område nord-øst for Oslo der Huseierne godkjenner konkurransen. Rapporten viser også at det er bedre bankkonkurranse på Konnerud enn i resten av Drammen og at konkurransen er bedre på Fetsund, Sørumsand og Movatn enn den er i Oslo, Bærum og på Lillestrøm. Den geografiske inndelingen er altfor granulær. Beregningen blir i praksis en «slave» av SSBs sentralitetsindikator der landet deles inn i hele 1397 boliglånsmarkeder, mener Staavi.

– Mange andre eksempler kunne vært nevnt, og en «fininndeling» av ulike sentrale områder på Østlandet nær eller i hovedstadsregionen er helt meningsløs. Variasjonen i indikatoren vil jo bare, eller i det minste i veldig stor grad, være basert på rene tilfeldigheter, legger han til.

LES HELE TILSVARET FRA HUSEIERNE NEDERST I SAKEN!

Mangler flere indikatorer

Staavi mener videre at rapporten til Huseierne selv viser at det i områder der det var fire-fem banker som i sum hadde en veldig høy markedsandel, så var det faktisk avgitt kreditter fra «oppsiktsvekkende mange banker i disse områdene».

– Det indikerer jo at det potensielle tilbudet, altså konkurransen, kan være noe helt annet enn den endelige sammensetningen av innvilgede kreditter. Prisdimensjonen mangler fullstendig i analysen deres. Analysen baseres bare på én variabel, en konsentrasjonsindikator, men konkurransevurderinger bør baseres på et bredere sett av indikatorer, sier han.

I tillegg mener Staavi at tilnærmingen til huseierne innebærer en stor svakhet:

– Se for deg at en bank får mange av de nye lånene i et område i den perioden Huseierne måler markedsandel for nye lån fordi denne banken har soleklart det beste rentetilbudet. Da vil indikatoren til Huseierne lyse rødt og måle nær monopol. Se for deg det samme området der mange av de nye lånene typisk går til utfordrerbanker fordi folk snakker sammen. Fortsatt vil denne rapporten underkjenne konkurransen og kalle den kritisk dårlig, sier Staavi.

Foreslår endringer

Huseierne foreslår i sin rapport følgende endringer i bransjen:

• Forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån.

• Rapporteringsplik for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i.

• Krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån - kommunescore og områdescore.

• Tydeligere plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste.

På spørsmål om hva Finans Norge mener om disse endringene, svarer Staavi punktvis på endringene.

– Sektoren er lite konsentrert. De største bankene har tapt markedsandeler. Kundemobiliteten er høy. Marginen på boliglån er lav og bransjeregler for bankbytte og digitale løsninger gjør det enkelt å bytte.

Staavi viser til at man har pekt på ytterligere justering av bankbytteskjema, og å frikoble BankID fra kundeforholdet, som to tiltak som kan gjøre det enda enklere for forbrukerne.

– Når det gjelder forslagene til huseierne, vil de påføre bankene større rapporteringskostnader med uklar nytte for samfunnet. Finansportalen inneholder allerede valg for å filtrere bort lokale og regionale tilbud for boliglån og innskudd, slik at søket bare viser landsdekkende tilbud. Det er ikke uvanlig at de beste landsdekkende boliglånstilbud gir en betydelig lavere rente enn beste tilbud med områdebegrensninger. 

– I tillegg inneholder Finansportalen valg for å spesifisere krav om produkt, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, rentetype, lånetype og kontotype. Ytterligere valg kan gjøre Finansportalen mer komplisert og mindre brukervennlig, sier Staavi.

Utredning

Når det kommer til forslaget om rapportering av gjennomsnittsrente, viser Staavi til at Konkurranseverket har advart mot det, fordi det øker gjennomsiktheten i markedet, som kan øke faren for koordinert adferd.

Huseierne mener konklusjonen i sin rapport tilsier en fullstendig gjennomgang av boliglånskonkurransen gjennom Norges offentlige utredninger. Det er ikke Finans Norge enige i.

– Vi har dokumentert at bankkonkurransen i Norge fungerer meget godt. Da synes det unødvendig å bruke store ressurser på å fikse et problem som ikke eksisterer. Når det er sagt, vi har påpekt enkelte tiltak nevnt over som kan bidra til å gjøre det enda enklere for forbrukerne å bytte boliglånsbank, sier Staavi.

Et annet punkt som blir trukket frem, er at det ifølge Forbrukerrådets bytteundersøkelse kun var syv prosent som byttet bank i 2022. Det mener Huseierne er for dårlig.

– Vi viste i vår rapport at vi har samme kundemobilitet i Norge på ett år som tilsvarer kundemobiliteten i Sverige, Nederland og Danmark på fem år. Så ja, det synes som om nivået på bankbytte er høyt nok i Norge for å holde bankene på tå hev for ikke å miste kundene sine, sier Staavi, som også påpeker at det er grunner til at enkelte kunder ikke kan bytte bankforhold, som fastrente, Husbanken, Statens pensjonskasse, høy belåningsgrad eller kun har fellesgjeld.

Sender ballen tilbake

Huseierne avfeier den skarpe kritikken fra Finans Norge. 

– Vi har stadig blitt møtt med fortellingen om at «det er over 100 banker i Norge» som garanterer for god konkurranse. Dette er en fortelling vi mener ikke holder mål, skriver generalsekretær Morten Andreas Meyer i et innlegg i BankShift.

– Vårt hovedmål med rapporten er å få en diskusjon om bankkonkurransen lokalt og dokumentere store lokale forskjeller. Det har vi åpenbart klart. Det er bra for bankkundene, men kanskje ikke for bankene som Finans Norge representerer, skriver han.

LES HELE TILSVARET:

Det er viktig å regne finmasket når man regner på bankkonkurransen