Ser store utfordringer i dårlig isolerte hjem: – Vil gå ut over de sparebankene som betjener distriktene

Diskusjonen rundt finansiering på oppgradering av boligparken i Norge, for å gjøre den mer energieffektiv, har pågått en stund. Tall som ble tatt opp under Finans Norges Boligkonferanse på tampen av 2023 viser at det vil koste mellom 500.000 og 1.500.000 kroner å oppgradere en enebolig til energinivå B eller A, avhengig av hvilken energiklasse boligen befinner seg i.

Det er en investering som blir for stor om man ikke insentiverer eierne, mener konserndirektør kommunikasjon, samfunn og bærekraft i Sparebank 1 Nord-Norge, Stein Vidar Loftås.

– Det koster mye å gjøre boligene tette. Sparer man 500 kroner i måneden på strømregningen for en investering som koster to millioner kroner, så gjør man ikke den investeringen. Ombygging er dyrt, så da må man ha et godt insentiv, sier Loftås til Bankshift.

Og utfordringen for en bank som Sparebank 1 Nord-Norge, som har flere kunder ute i distriktene, blir at det er flere kunder som da må gjøre disse investeringene, om norske myndigheter ønsker seg tettere boligpark.

– I distriktene er det vesentlig flere eldre boliger enn hva det for eksempel er i Oslo og andre storbyer. Da vil etterslepet bli større i distriktene.

– Foreløpig gir ikke det noe utslag hos oss, men alle banker ønsker flere grønne objekter i sin utlånsportefølje. Jo høyere andel grønne objekter, jo lavere pris på kapital. Da vil det gå utover de sparebankene som betjener distriktene, der det har vært bygget lite de senere årene, sier Loftås.

Vurdering av potensialet

Derfor mener konserndirektøren at det er et spesifikt punkt som må på plass.

– Det første som må på plass er energimerking av boligene. Det er forsvinnende få boliger i dag som er energimerket. Deretter må styresmaktene stille seg spørsmålet om de er interessert i å ta det potensialet som ligger i å få tettere boliger. Om de ønsker det, må de komme med tiltak som gjør at boligeierne faktisk vil gjøre det, sier Loftås.

Norges regjering har varslet at man ønsker å kutte energibruken i bygninger med 10 terawattimer innen 2030. Beregninger gjort av Huseierne mener at man vil måtte etterisolere mer enn 200.000 norske boliger før 2030 om man skal nå dette. 

Loftås påpeker at han ikke har sett et regnestykket på forskjellen mellom å hente ut potensialet av tettere boliger i Norge kontra investering i for eksempel vindkraft, noe han mener norske myndigheter gjerne kunne funnet ut av.

Det Loftås også peker på er at konkurransen om de grønne objektene kan bli tøff mellom bankene, der banker som ikke får grønn funding kan bli hengende etter.

– Grønne lån er billigere enn de som ikke er grønne. Det betyr at de som kjøper nye boliger vil få bedre finansiering, og det er ikke så mange nye boliger ute i distriktene. Etter hvert må også vi innrette oss mot grønne objekter, for på sikt er det naturlig å tenke at finansiering på ikke-grønne objekter blir dyrere. Men vi er ikke der helt ennå, sier Loftås.

Har ikke oversikt

På spørsmål om bankene har god nok oversikt og data over kundene sine til å gjøre det som trengs i forhold til finansiering mot det grønne skiftet, er konserndirektøren klar.

– Det enkle svaret er nei, det har vi ikke. Man vet ikke hvor grønn porteføljen er. Hovedutfordringen til bankene er i første omgang å få oversikt. Nå bruker vi en sjablong-vurdering på utslippene, der vi regner oss frem til sannsynlig utslipp. Etter hvert må vi få mer korrekt oversikt. Dataene vi har er gode nok til å si at du må begynne å kutte, men ikke gode nok til å kunne si hvor mye den enkelte må kutte, sier Loftås.

– Man må hele tiden ha øynene på intensjon. Om intensjonen er redusert utslipp, er kanskje ikke norske eneboliger stedet å starte, sier Loftås.

DNB tror lån som ikke er grønne blir dyrere