Etter Svalbardkrypto og Metaversfilial, er Sparebank 1 i gang med NFT på Bitcoin-kjeden

Det nyeste i Sparebank 1 sitt folkeopplysningsprosjekt innenfor krypto omhandler Bitcoin ordinals. Det er siste utspring av prosjektet, etter at bankalliansen bega seg ut på folkeopplysningsprosjektet Svalbardpenger, og utforsking av bankbygg i metaverset i samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta.

En Bitcoin ordinal er en NFT (non-fungible token) på Bitcoins blokkjede. En Bitcoin består av 100.000.000 Satoshis. Ordinaler innebærer, enkelt sagt, at hver Satoshi blir tilskrevet egne serienummer, og ulike sett med data som tekst, bilde, lyd eller annet. Sparebank 1 har mintet flere satoshis og lagt inn data på disse, som da er en «ordinal».

– Vi har utviklet 23 ordinals med tekst i egen font som ble utviklet gjennom Svalbard-prosjektet, som dette spiller videre på. NFT-ene vi nå har skapt, viser til pengesedlene fra Svalbardpenger-prosjektet, sier samfunnskontakt Morten Søberg i Sparebank 1-alliansen til BankShift.

På prosjektets nettsider skriver man at ordinalene er en «tekstbasert hyllest til pengehistorien på Svalbard».

Valgte flaggskipet

Søberg er pådriveren for kryptoprosjektet til bankalliansen, og han forklarer at det var en grunn til at man valgte å gå for nettopp Bitcoin-blokkjeden og dens ordinal.

– Bitcoin var den første krypto-valutaen og -teknologien som ble sjøsatt. Og på tampen av kryptovinteren, så er det likevel Bitcoin som durer og går som flaggskipet. I tillegg har det kommet ny innovasjon på Bitcoin, og det siste er ordinaler, som er Bitcoin-versjonen av NFT, sier Søberg.

– Det andre er at EU har vedtatt Mica-forordningen og sagt at de ser for seg at den implementeres i norsk lov uten opphold. Den vil da gjelde fra 2025, og betyr i enkle ordelag at alt som gjelder krypto blir stuerent, trygt og sikkert regulert. Og all den tid Bitcoin er flaggskipet i digitale aktiva, er det spennende å utforske og bygge kompetanse, og ordinal-prosjektet er et steg i den retningen, sier Søberg.

Digital og fysisk

Svalbardpenger-prosjektet til Sparebank 1 gikk ut på å forklare hva penger er, hvordan det har utviklet seg, men også sette det opp, og vise sammenligningen mot dagens teknologi. 

– To sentrale uttrykk som Bitcoin har aktualisert er «mining» og «proof of work», monetære begrep som også er meningsfulle med tanke på sedlene som ble utstedt av gruveselskapene på Svalbard, og dermed gjør et poeng ut av nettopp dette. Både Bitcoin og Svalbardpenger, og penger mer generelt, er til syvende og sist tuftet på, eller speilbilder av, produksjon og arbeid, sier Søberg.

Priset geografisk

En Bitcoin ordinal trenger ikke å ha noe med prisen på Bitcoin å gjøre. For Sparebank 1 sine ordinals har man satt prisen på det Søberg kaller “geografisk korrekt”.

– Vi har en fastpris. Vi har brukt den nordlige breddegraden til Grumant-byen mellom Longyearbyen og Barentsburg, der den vakreste Svalbardseddelen ble utstedt og var i arbeid, på 78. breddegrad, sier Søberg.

Det betyr at prisen for en Bitcoin Ordinal ligger på 0.0078 Bitcoin, som per tid artikkelen ble skrevet, blir omtrent 406 norske kroner.

Motivet til Sparebank 1-ordinalen er inspirert av en pengeseddel som var utstedt av et engelsk-russisk selskap, Anglo-Russian Grumant Coal Company Ltd., med hovedsete i London. Den originale pengeseddelen befinner seg hos Norges Bank, men det er denne Sparebank 1 har mintet ut fra.

– Det er en slags gimmick, men ved å gjennomføre dette får vi mer kompetanse. Vi lærer om Bitcoin, satoshis, samtidig som det er en del av folkeopplysningen rundt Svalbardpenger, sier Søberg.

Metavers-filialen til Sparebank 1 er stengt: – Vi skal tørre å prøve

Eksperthjelp på veien

En som har vært til stor hjelp i kryptoprosjektene til Sparebank 1 er kryptoekspert i Kaupang krypto, og blokkjederådgiver hos Norges Bank, Håvard Kittelsen. 

Han mener prosjektet har vært utrolig spennende å få være en del av.

– Det er meg og to andre fra Kaupang krypto, også har Haltenbanken stått for designet. Det har vært veldig bra, vi har lært masse. Da vi startet med dette i 2019 var det ikke så mange slike muligheter i Norge, så det er jeg takknemlig for, sier Kittelsen til BankShift.

Han mener norske banker har et rykte på seg rundt det å stikke kjepper i hjulene for krypto-utvikling, men det har han ikke opplevd her.

– Prosjektet bærer preg av at Morten Søberg er en ganske utforskende person. At banker ikke liker krypto, det har vi ikke merket hos Morten eller Sparebank 1. Jeg tror det er lurt å tilegne seg denne kunnskapen, og vi ser at flere banker har begynt å se på det nå, sier Kittelsen.