Metavers-filialen til Sparebank 1 er stengt: – Vi skal tørre å prøve

For halvannet år siden kom Sparebank 1 ut med at det skulle bygges nytt banklokale. Denne gang i metaverset, nærmere bestemt «The Sandbox». 

Her var det meningen at Sparebank 1 skulle få inn nye kunder, som av en eller annen grunn ikke klarte å komme seg til et fysisk banklokale, og være med på det siste av teknologisk utvikling. Et sted man så for seg å møte kunder digitalt i en ny verden.

På Arendalsuka 2022 var det Jan-Frode Janson, konsernsjef i Sparebank 1 SMN, sammen med samfunnskontakt i alliansen, Morten Søberg, som fortalte om prosjektet. Nå, halvannet år senere, har det ikke kommet mange nye oppdateringer om metaverset fra Sparebank 1.

– Prosjektet handlet om å få prøve ting selv. Teste ut, lære. Vi har ikke gått for noen videre etablering der, men både det og Svalbardpenger-prosjektet vårt gikk ut på det samme, sier Janson til BankShift.

Prosjektet Svalbardpenger var i bunn og grunn et digitalt kunstprosjekt basert på NFT-teknologien.

– Vi tror du lærer best når du er et sted og får holde på med det. På Svalbardpenger trodde folk vi gikk «all-in» på krypto, men det handlet ikke om det. Det var folkeopplysning og læring for vår del. Det samme gjelder for metaverset, legger Janson til.

Det var arkitektfirmaet Snøhetta som designet bankbygget til Sparebank 1 i metaverset, og ifølge MN24 skal prosjektet ha kostet omtrent 800.000 kroner for alliansen.

SMN-sjefen ser etter nye partnere: – Ikke velg noen som er større enn du kan føre

Ønsker å tørre

Janson forteller at Sparebank 1-alliansen, og SMN, ønsker å ha en nysgjerrighet og et ønske om å være utforskende, uansett om det er noe man skal gå videre med eller ikke.

– Vi skal hvert fall tørre, sier han.

Og teknologinysgjerrigheten er noe Sparebank 1 SMN også skal ha på ledersiden. For tre år siden ansatte SMN Astrid Undheim som konserndirektør for teknologi og utvikling.

– Hun har jo doktorgrad i AI, så det er ikke så mange som syns den ansettelsen er rar nå, sier Janson.

Han håper at kunstig intelligens kan være med på å hjelpe bankens arbeidsoppgaver, også mot antihvitvaskingsarbeidet, men konsernsjefen er obs på at det er utfordringer som følger med teknologien.

– Hvitvaskingsarbiedet har fått skjerpede krav. Vi har frem til nå løst det med å pøse på med folk, men det er ikke tvil om at teknologien kan hjelpe oss med dette. Vi kan finne flere tilfeller av mistenkelig atferd og få ned antallet feiltreff, sier Janson.

Han mener det er nettopp dette som er utfordringen akkurat nå, med å finne de riktige tilfellene.

– Så har vi også temaet rundt bruken av det, på personvern og slike ting. Man skal være forsiktig, sier han.

SMN-sjef: – Mottat over 1000 personkunder fra Danske Bank

Sjef i DNB 

Selv mener Janson at ChatGPT er en av de mest brukte appene på nettbrettet sitt. Det eneste tilfellet Janson stusset litt over, var da han fikk beskjed av ChatGPT om at han var konsernsjef i DNB.

– Det var jeg ikke klar over selv, så det var litt overraskende, sier Janson og ler.

Kan ligge foran

At bankbransjen skal klare å holde tritt med den teknologiske utviklingen, med tanke på det regulatoriske regelverket bransjen må følge, er en utfordring. Men Janson mener at bransjen har bevist at den ligger foran før.

– Hvilke bransjer brukte Internett og hadde et tilbud der først? Det var vel kanskje gambling, pornografi, og bank, så kom media rett etter. Bruk av mobilen? Mobilbanken var tidlig inne. Vi er tidlig på og anvender teknologi, sier Janson.

Og han syns bankbransjens store teknologi-flaggskip, Vipps, er ekstra kult.

– Bank er ikke det første noen tenker på når man hører innovasjon og radikale fintech-løsninger. Men det største innen fintech og innovasjon i Skandinavia kommer fra bankbransjen, og det er kult, sier Janson.

Hundrevis i sving for å holde tritt med kunstig intelligens i DNB