KUNSTIG INTELLIGENS
KI kan skape verdier for over 5000 milliarder, ifølge ny rapport: – Et rop til norsk næringsliv
Finans Norge har vært en av aktørene involvert i en ny KI-rapport, som viser at finansbransjen har størst utviklingspotensial i forhold til verdiskapning med KI.
Publisert
I en rapport om kunstig intelligens (KI) fra Samfunnsøkonomisk analyse, på oppdrag fra Finans Norge, NHO, Abelia og Nelfo, har man beregnet mulige økonomiske gevinster av å implementere KI i norsk næringsliv, og da spesielt generativ KI.
Selv med konservative forutsetninger sier funnene i rapporten at gevinstpotensialet er stort. Rapporten peker på to ting:
Økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapningen i Norge med 2.000 milliarder kroner samlet for perioden frem til 2040.
Bruk av annen avansert digital teknologi, altså annet enn ikke-generativ KI, kan øke verdiskapningen i Norge med 3.600 milliarder kroner i samme periode.
Rapporten viser til at digitalisering og KI kan gi opp mot 5.600 milliarder kroner i ekstra verdiskapning, frem mot 2040.
– Dette er ikke «tenk på et tall». Vi har landet på mellomalternativet i vår analyse. Ingen kan spå fremtiden eksakt, men jeg mener vårt anslag heller er konservativt enn for optimistisk, sier Rolf Søtnes i Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.
Ønsket et konkret tall
Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi, som har vært involvert fra interesseorganisasjonens side, sier det var to formål med rapporten.
– Det ene var å lage et regnestykke basert på allerede utgitt litteratur på hva man antar produktivitetsgevinster fra å ta i bruk generativ KI er. Formålet var å få et konkret tall å forholde seg til, og statssekretæren som fikk rapporten var glad for å få det tallfestet, sier Staavi til BankShift.
– Fra vår side var det å få malt ut mulighetsrommet. Man kan diskutere det, men antagelig er det et ganske stort tall. Så dette er et rop til norsk næringsliv at man må komme i gang, sier Staavi.
Finansbransjen med størst utvikling
Rapporten peker på tillegg til produktivitetsutviklingen i 2030 med KI, der «finansieringsvirksomhet» og «tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og informasjonstjenester» er på 7,05 prosent, høyest utvikling av samtlige, med god margin.
– Det handler om datavirksomhet. Jo mer data, desto mer må man anta at man får ut av generativ KI. Databransjen, programmering, IT og finans er mer eller mindre fullstendig datadrevet, sier Staavi.
Men han er også obs på at man ikke bare skal kaste bensin på KI-bålet, da man må ta høyde for regulering.
– Finansnæringen er en av de mest data- og digitaliseringsdrevne bransjene vi har, men også den bransjen som har det strengeste regelverket. Nesten all data finansbransjen sitter på er personverndata, så det er opplagt at man skal være uhyre forsiktig. Men der næringen har kommet langt er jo på antihvitvasking, der man over tid har brukt algoritmer og vanlig KI, sier han.
Staavi påpeker at det er mange i finansbransjen som er i gang med generativ KI-utvikling, men at det også er vanskelig å vite hvor selskapene ligger, med tanke på at det også er konkurranse på området. Likevel tror han at alle må sette seg ned og gjøre noen vurderinger på hvordan man skal angripe generativ KI fremover.
– Nå må vi alle tenke litt, være kreative og se hvor man har muligheter og bygge kompetanse. Utviklingen har gått veldig fort på området, så det er mange, inkludert meg selv, som må bygge kompetanse på hvordan man kan utnytte generativ KI, sier Staavi.
Regjeringsplanlegging
Regjeringen skal bruke rapporten som en del av sin strategiplanlegging, og Staavi er spent på å se hva som kommer fra myndighetene.
– De sa at rapporten var et nyttig bidrag inn i digitaliseringsstrategien. Vi er veldig spente på hva som kommer ut av samarbeidet mellom det offentlige og det private, der Norge kanskje er det landet i verden som har de beste offentlige registrene. Jeg tror ingen av oss helt vet hvordan dette kommer til å utspille seg i årene som kommer, sier Staavi.
– Det er til en viss grad manglende regelverk, manglende kompetanse, så kommer det til spørsmål om personvern, etikk. Det er mange områder som er litt uavklart, sier Staavi.
Svakere ansettelsesvekst
Rapporten til Samfunnsøkonomisk analyse mener at KI trolig vil bidra til å forenkle og forbedre mange arbeidsoppgaver innen finanstjenester, som er alle typer bank-, forsikring- og andre finanstjenester.
Sysselsettingsveksten innen finans er antatt å bli mindre med implementering av generativ KI, da finanstjenester kan effektivisere arbeidsoppgavene relativt mye.
I rapporten har man også foretatt seg en spørreundersøkelse hos norsk næringsliv, der man spør om hva som hindrer selskapene fra å ta i bruk KI. Det er tre punkter som har fått 50 prosent eller mer under “stor eller svært stor grad” på barrierer som gjør at virksomheten ikke tar i bruk KI-verktøy i dag.
Manglende kompetanse for å ta KI-baserte verktøy i bruk.
Manglende innsikt i tilbudet/markedet av leverandører av KI-verktøy.
Manglende innsikt i hvordan KI-verktøy kan løse utfordringer.
Du kan finne hele rapporten her.
