HISTORIE
Bankenes rolle i okkupasjonstiden granskes i ny bok: – Et sjeldent eksempel på motstand mot nazifisering av bankvesenet
I en ny bok blir historien om norske bankers rolle under andre verdenskrig gått i sømmene, og viser hvordan bransjen ble infiltrert av naziregimet.
Publisert
I dag, 18. mars, kommer forfatter Ingeborg Solbrekken ut med boken «Landssvik og profitt». Undertittelen er «finansnæringens ran av nordmenn under krigen». Boken tar for seg hvordan banknæringen ble brukt til å støtte opp under invasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Boken tar opp personer i lederstillinger i flere norske finansinstitusjoner, både «gode» og «onde», og hvordan blant annet Norges Bank spilte en stor rolle i den dystre perioden.
– Jeg tror alt med bankarkiver å gjøre vil bli åpnet etter denne boken kommer ut, når det gjelder epoken rundt andre verdenskrig. Det er rett og slett for mange grupper som har blitt offer for økonomisk kriminalitet, og det er nødt til å bli forsket mer på, sa Solbrekken til BankShift tidligere i år, i et intervju om prosessen rundt innsyn i bankene, som foregår i Finansdepartementet om dagen.
Én bank skiller seg ut
Gjennom boken er det en tydelig rød tråd. Forfatteren hevder at bankene føyde seg etter ordene som kom fra naziregimet og brøt norsk lov, noe som endte i økonomisk kriminalitet mot norske borgere.
Men det er også én bank som får lovord i boken: Forretningsbanken i Trondheim.
– Banken er et sjeldent nasjonalt eksempel på motstand mot nazifisering av bankvesenet, skriver Solbrekken om banken.
Forretningsbanken hadde hovedkontor i Trondheim fra 1918 til 1987. I 1929 overtok banken lokalene etter Den norske Handelsbank, som gikk konkurs i 1924, i Søndre gate 15 i Trondheim. Forretningsbanken kjøpte Trondhjems Privatbank i 1934 og Formidlingsbanken i Oslo i 1952. I 1953 fusjonerte Forretningsbanken med Den Nordenfjeldske Kreditbank, mens banken i 1987 ble en del av Fokus Bank. Adressen i Trondheim har de senere årene vært kjent som Danske Banks hovedkontor.
Banken ble i okkupasjonstiden ledet av motstandsmannen Gunnar Birch. I boken får man historien om hvordan han motsa politisk påvirkning av naziregimet, som til slutt førte til arrest, og senere død, men også hvordan banken kjempet for å holde NS ute av styrerommene, etter at nazistene hadde klart å komme seg inn i alle ledd av finansbransjen i Norge.
– Forholdene som finansinstitusjonene levde under, særlig i Trondheim, var langt mer tilspisset enn i resten av landet, skriver Solbrekken.
«Brikker i okkupantens strategi»
Boken gis ut av Vigmostad Bjørke forlag og tar for seg historiene til kjente personer som Johan Nygaardsvold, Martin Tranmæl, Gunnar Sønsteby og Leif Tronstad, så vel som mindre kjente, men like rystende skjebner.
– I dette nybrotsarbeidet følger Ingeborg Solbrekken pengestrømmene som bandt selveste Norges Bank og norske banker til naziregimets tyverisystem under andre verdenskrig. Med grundig dokumentasjon viser Solbrekken hvordan disse institusjonene aktivt bidro til å frata jøder, motstandsfolk, politikere og organisasjoner deres forumer - og ble viktige brikker i okkupantens strategi, skriver historiker og jurist Christopher S. Harper i etterordene til boken.
Vil åpne innsynsreglene
Med boken håper Solbrekken å legge press på Finansdepartementet som i dag gjennomgår mulighetene til å åpne regelverket rundt innsyn, spesifikt rettet mot forskning. Solbrekken mener boken vil opplyse om at Finansdepartementet ble ledet av nazistiske statsråder, mens det som var Finanstilsynet ble ledet av NS-medlemmer, som gjorde at Norges Bank og norske banker fulgte rettsstridige instruksjoner. Og at organene var fremmedstyrte, også betyr at det norske regelverket ikke burde gjelde.
– Bankvesenet på den tiden var ikke fritt. Det var styrt dels av en fremmedmakt og dels av en nazi-finansiert makt som brukte bankene som et politisk våpen. Da kan man ikke komme med taushetsplikt for å beskytte kundene. Det er jo kundene som er ofrene, sa Solbrekken til BankShift i januar.
Med boken vil Solbrekken også stille et spørsmål til myndighetene som passer en urolig tid: – Er bankvesenet beskyttet om det skulle komme en invasjon i dag, eller vil det bli brukt på samme måte som da okkupasjonen fant sted?
