Den lille Oslo-banken drifter egen minibank: Mener kaffepraten veier opp for kostnaden

Når BankShift ankommer Bien Sparebank sitt kontor i hjertet av Oslo for å snakke om kontanter, står administrerende banksjef Lena Jørundland og slår av en prat med en eldre dame i entréen – om nettopp kontanter. 

Bankkunden har kommet for å bruke Biens egen minibank, som hun ofte gjør, forteller Jørundland når vi har satt oss på kontoret. 

– Hun ønsket personlig hjelp fordi hun ikke ønsket å ta ut tusenlapper, men heller 500-lapper, siden tusenlapper ofte ble for store for henne. Hun sa at hun brukte kontanter til småkjøp, og for henne handlet det om å ha bedre kontroll over pengebruken, uten å måtte følge med på kvitteringer og bankutskrifter.

Den eldre kvinnen fortalte også at hun brukte kontanter litt av vane ... og litt av prisipp. 

– Hun mente vi bør ha muligheten til å bruke kontanter, og at det var trygt å ha noen liggende hjemme i tilfelle noe skulle skje, sier Jørundland.

Prinsippfaste kontantbrukere

Den eldre damens prinsipper er det flere, både unge og gamle, som deler. I hvert fall ifølge Facebook-gruppen JA til kontanter, som i skrivende stund har over 64.000 medlemmer. 

I dette forumet deles historier om butikker som nekter å ta i mot kontanter (og hvordan disse skal rapporteres til Forbrukertilsynet), minibanker som stenges, sperrede myntinnkast på parkeringsplasser og én frustrert bruker som klager sin nød over at hovedstadens DNB-kontorer ikke lenger mottar kontantinnskudd i myntformat.

Men her finnes også gladnyheter om lokale Spar-butikker som tar kontanter i betjente kasser, «slik det skal være», og diskusjoner om hvilke banker som har lavest innskuddsgebyr.

Kort sagt: det finnes et brennende engasjement blant en stor gruppe nordmenn som krever å beholde kontanter i hverdagen.

 LES OGSÅ 

– Kontant i butikk er en perfekt løsning

Ingen felles strategi

Mange banker har i dag valgt å legge ned eller outsource sine minibanker og innkuddsterminaler. 

Kundenes kontantbehov ivaretas for mange gjennom tjenesten kontant i butikk, som forvaltes av Norgesgruppen.

Eikas kommunikasjonssjef Sigurd Ulven forteller til BankShift at gruppen ikke har en felles kontantstrategi, og at Eika ikke har noen direkte rolle for bankene på dette feltet. 

– Vår rolle består kun i å bistå bankene i å forvalte og videreutvikle systemer, avtaler og rutiner knyttet til minibanker og andre tekniske løsninger på kontantområdet, skriver han i en e-post. 

Ulven påpeker også at kostnader og handlingsalternativer varierer betydelig mellom bankene innad i alliansen, grunnet den store variasjonen i geografisk plassering og størrelse. 

– Det er i dag betydelige faste kostnader knyttet til kontantdistribusjon i bank, og de reduserte volumene betyr dermed at enhetskostnadene øker raskt. Dersom utviklingen fortsetter, vil bankene før eller siden måtte vurdere helt andre alternativer enn dagens løsninger, men det har iallfall foreløpig ikke vært gjort noen slike vurderinger i regi av Eika, skriver Ulven.

Sin egen minibank

Bien har selv valgt å drifte én egen minibank, og denne ligger i hovedkontoret.

– Banken har ikke vesentlige direkte kostnader knyttet til daglig drift av innskuddsautomaten. Kontanthåndteringen vår er en kombinasjon av egen drift og outsourcing – Nokas fyller og tømmer minibanken, mens vi står for kundesupport og avstemming. Hvis det oppstår problemer, kan vi låse opp minibanken og fikse den selv, forteller Jørundland.

Hun synes det er mange fordeler ved å ha en egen minibank. Bien kan ivareta kundens behov for innskudd og uttak, og Jørundland opplever at minibanken gir en tettere relasjon til kundene. 

– Mange kommer inn og tar en prat eller får en kopp kaffe samtidig som de bruker minibanken – slik som den eldre damen jeg nettopp møtte, sier hun.

André Noraas Willassen, leder AHV og hvitvaskingsansvarlig i Bien, forteller at minibanken er hyppig brukt, og ikke bare av privatkunder. Han sier at også noen av bedriftskundene bruker minibanken til å sette inn midler fra kasseoppgjøret, for eksempel de som driver butikk eller restauranter.

– Kundene våre kan benytte seg av ulike kontanttjenester, inkludert kontant i butikk og minibanker. Den eksponerer oss for økt kontantbruk, men samtidig gir den oss mulighet til å iverksette kundetiltak og tilby kundeservice i forbindelse med kontantinnskudd eller uttak.

Kontanter for kriminelle

LES OGSÅ

DNB kritisk til myndighetenes kontant-iver: – Vi møter dette med en viss skepsis

I politiets ferske trusselvurdering for 2025, står det at politiet mener «det er grunn til å tro at store deler av kontantøkonomien i Norden stammer fra kriminalitet og inngår i den kriminelle økonomien.»

Politiet påpeker at sammenlignet med resten av verden brukes kontanter svært lite i de digitaliserte nordiske landene.

 «Like fullt er kontantbeholdningen i de nordiske landene omfattende, og det er i hovedsak de høye valørene som er etterspurt. Nordiske kriminelle nettverk frakter kontanter ut av Norden for å finansiere større narkotikapartier og hvitvaske utbytte fra kriminalitet.» 

– Politiets sikkerhetsrapport anslår at en stor del av kontantene i omløp i Norge er knyttet til kriminelle nettverk. Bør vi beholde kontanter i Norge?

– Jeg mener vi ikke kan fjerne kontanter som betalingsmiddel enda, sier Willassen, og legger til:

– Men vi stiller oss bak Økokrims vurdering om at betalingsgrensen for kontanter kanskje bør reduseres. Som i dag er 40.000 kroner. Det er vanskelig å se for seg en legitim enkeltstående kontanttransaksjon på det beløpet, for folk flest.

LES OGSÅ

– Hvilken trygghet har vi dersom de globale betalingsselskapene går ned, eller hvis de får en presidentordre om å gjøre ting annerledes?

Jørundland legger til:

– Vi jobber aktivt for å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking, og vi har satt dette høyt i vår bærekraftstrategi. Det er viktig at kundene forstår hvorfor vi stiller spørsmål og gjør kontrolltiltak – dette handler om å skape et tryggere samfunn sammen.

Beredskap

Jørundland påpeker også at beredskapsaspektet har blitt viktigere for flere etter korona og krigen i Ukraina. 

– Det er ikke lenger bare eldre som bruker kontanter – flere ønsker å ha en viss mengde tilgjengelig i tilfelle krise.

Noen, som for eksempel DNB, tar til orde for mer digital beredskap heller enn kontanter i beredskapsøyemed. Finansdepartementets gruppe som undersøker Norges betalingsløsninger i en beredskapssituasjon, legger også vekt på å styrke de digitale beredskapsløsningene.

– Trenger vi virkelig kontanter for beredskap?

– Vi er for digitalisering, men vi tar høyde for at det foreligger en digital diskrimineringsfaktor her. Det handler ikke bare om alder – det finnes mennesker i samfunnet som ikke er digitale eller som ikke ønsker å være det, påpeker Jørundland.

Hun bemerker at hvis samfunnet kutter ut kontanter helt, vil disse gruppene bli tvunget inn i en digital hverdag de kanskje ikke mestrer. 

– Her i banken har vi enkelte tilfeller hvor vi må hjelpe kunder som ikke er digitale. Det har for eksempel hendt at kunder kommer med en bunke med papirfakturaer, og så hjelper vi dem med å slå inn og betale fra nettbanken, sier hun.

 – Om strømmen går, kan vi ikke bare stole på digitale løsninger, skyter Willassen inn. 

– Men hvis vi hypotetisk skulle gått over til kun kontanter i fem dager, ville det skapt kaos. Det er derfor veldig viktig med digital beredskap og gode backup-systemer.

LES OGSÅ:

30 milliarder ble tatt ut fra norske minibanker i fjor