REGULERING
Miljøkrav utsettes i EU: – Håper det betyr at Finansministeren raskt kommer på banen
Nå utsettes CSRD-reguleringen for "bølge 2" og "bølge 3" som en del av EUs forenklingsplan. Eika håper at Norge raskt vil avklare hvorvidt det samme skal gjelde for norske bedrifter.
Publisert
Sist oppdatert
EU-parlamentet har med stort flertall vedtatt å si ja til å utsette innføringen av to sentrale direktiver på miljø og bærekraft, som en del av den såkalte omnibus-pakken, som omhandler forenkling av rapporteringsarbeidet.
Forslaget, ofte omtalt som «stoppeklokken», utsetter innføringen av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD) – som blant annet skal hindre brudd på menneskerettigheter, forurensing og barnearbeid – med minst ett år.
EU-kommisjonen har foreslått tiltaket som et ledd i å redusere den administrative byrden for bedriftene.
– Norsk lov gjelder for oss
– Dette er i tråd med kommisjonens forslag om å først hurtigbehandle en utsettelse, slik at man får tid til å gjøre større endringer. Det er bra at europeiske myndigheter er bevisste på behovet for å skape en viss forutsigbarhet for rapporteringspliktige selskaper når det nå jobbes med store endringer i regelverket, sier Marianne Groth, konserndirektør for virksomhetsstyring bank i Eika Gruppen, til BankShift.
Hun legger til at hun er glad for de tydelige signalene næringen tidligere har fått fra regjeringen om at Norge vil følge opp endringene i EU, og hun håper det betyr at Finansministeren raskt kommer på banen og foreslår en tilsvarende utsettelse i Norge.
– Til syvende og sist er det jo det som står i norsk lov som gjelder for oss, og den pålegger fortsatt mange norske selskaper å rapportere etter CSRD for første gang ved nyttår, bemerker hun.
Hva betyr utsettelsen?
Det at CSRD utsettes i et år i EU, betyr at store foretak og konsern med over 500 ansatte, som allerede er underlagt rapporteringskrav fra 2025, ikke vil bli påvirket av denne utsettelsen. Disse selskapene må fortsette å rapportere som planlagt.
Men for store foretak med over 250 ansatte (såkalt "bølge 2") og børsnoterte små og mellomstore bedrifter ("bølge 3"), er rapporteringskravene utsatt med to år.
– For Eikas del har vi skalert ned arbeidet vårt med CSRD i tråd med forventningen om endringer, men så lenge situasjonen ikke er avklart har vi fortsatt beredskap for å håndtere at vi eventuelt plutselig må rapportere likevel. Det ville være veldig fint å få dette avklart, så vi kan bruke ressursene i bærekraftarbeidet best mulig fremover, forteller Groth.
Fortsatt usikkerhet
Resten av «omnibus»-forslaget er fortsatt under behandling. Dette innebærer endringer i kriteriene for hvilke selskaper som må rapportere.
Her foreslås det blant annet å heve terskelverdiene slik at kun selskaper med mer enn 1 000 ansatte, og enten en omsetning på over 50 millioner euro eller en balansesum på over 25 millioner euro, vil omfattes av rapporteringsplikten under CSRD.
Usikkerheten rundt hvorvidt dette blir vedtatt, gjør at og mange mindre banker fortsatt står i en krevende spagat, hvor det er usikkert om de skal forberede seg på bærekraftsrapportering eller ei.
