ARBEIDSLIV
Forsker om farene ved utbrenthet i banknæringen: – Man kan si at Stangeland har ofret sin egen helse for virksomheten
Morten Birkeland Nielsen, ledende seniorforsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, peker på farene for utbrenthet i banknæringen, og hva man kan gjøre for å unngå det.
Publisert
Sist oppdatert
I går kom nyheten om at finansdirektør Tomas Nordbø overtar rollen som administrerende direktør i Rogaland Sparebank etter Trine Stangeland, som har vært sykemeldt siden sommeren 2024.
Stangeland har vært svært åpen på Linkedin om det tøffe året hun har hatt, og skriver der at hun ønsker å fjerne stigmaet rundt hennes situasjon.
– 2024 ble et uvanlig tøft år for meg, med belastninger fra flere sider av livet. I august fikk jeg, etter sykehusopphold og utallige fysiske prøver, beskjed fra legen at jeg var utbrent. Det var et stort sjokk, og det har vært vanskelig, skriver Stangeland.
Flere risikofaktorer
– Det er veldig positivt at Stangeland er åpen om det hun sliter med, sier Morten Birkeland Nielsen, som er ledende seniorforsker på arbeidspsykologi og -fysiologi ved Statens Arbeidsmiljøinstututt (STAMI).
Han mener åpenhet hjelper både en selv og andre, uansett hva man strever med.
– Veldig mange opplever dette og vil gå gjennom perioder i livet hvor de får en psykisk reaksjon på belastninger. Åpenhet gjør det lettere å stå i disse situasjonene, og det er mindre skambelagt i dag enn tidligere, sier han.
Nielsen forteller at forskning fra STAMI viser at det er flere risikofaktorer for utbrenthet i finansbransjen: høy arbeidsmengde, det å ha for mye å gjøre, eller å stadig ta jobben med seg hjem, er alle risikofaktorer for utbrenthet.
– I tillegg ser vi at mangel på nødvendige verktøy for å gjøre jobben på en god måte – som støtte fra kolleger, tilstrekkelige ressurser og god ledelse – kan føre til samme utfall, sier han.
Emosjonelt arbeid
Nielsen sier at en av de viktigste årsakene til utbrenthet, er de store emosjonelle kravene som stilles i mange jobber.
– For de som jobber tett opp mot kunder og klienter, kan det koste mye å undertrykke følelser som sinne, tristhet og irritasjon, og i stedet opprettholde en profesjonell rolle utad. Dette er en betydelig risikofaktor for utbrenthet, spesielt for dem som står i slike roller over lang tid, sier han.
Han legger til at for ledere, som i Stangelands tilfelle, kommer disse emosjonelle kravene på toppen av mange store ansvarsområder, for blant annet ansatte, måloppnåelse og bedriftens oppgaver.
– Man skal i tillegg ta vare på og følge opp hver enkelt medarbeider og opprettholde sin profesjonelle rolle utad. Dette er nok en grunn til at mange ledere går på en smell, sier han.
Det ekstra giret
Nielsen forteller jo større og tyngre prosesser man skal igjennom, desto mer koster det. Ifølge forskeren, klarer man gjerne å mobilisere over lang tid og gi litt ekstra og stå i utfordringene, men påpeker:
– Utbrenthet ligger ikke så langt unna det vi kaller flyt eller engasjement. Man kan holde seg gående lenge og tenke at det går veldig bra, men man risikerer å overskride egen kapasitet, og utmattelsesreaksjoner kommer i retur.
Han sier at det gir mening at Stangeland har vært gjennom krevende prosesser, snudd en vanskelig situasjon for banken, mobilisert og tatt vanskelige beslutninger. Alt har gått bra frem til hun kom over kneiken – og da kommer reaksjonen.
– Vi ser det samme fenomenet hos alvorlig syke mennesker som holder seg gående gjennom høytider som for eksempel julen, og så øker dødeligheten rett etterpå – uten sammenligning for øvrig, så klart. Vi mennesker har en bemerkelsesverdig evne til å mobilisere når noe virkelig betyr noe for oss, men så kommer det ofte med en pris, sier Nielsen.
Skummel situasjon
Nielsen forklarer at utbrenthet ikke skjer over natten, men at det finnes mange grader og nyanser av det, og at det å føle seg utmattet er i seg selv en normal reaksjon.
Problemet oppstår når denne tilstanden vedvarer over tid.
Han forklarer at et aspekt ved utbrenthet er depersonalisering – at man blokkerer ut andre mennesker, blir mer negativ og distanserer seg mentalt fra situasjoner som oppleves som belastende. Dette kan redusere muligheten for støtte fra kolleger, noe som kunne ha hjulpet med grensesetting.
– Dette er en skummel situasjon å havne i, sier forskeren.
«Ikke så lett å se hva hun kunne gjort annerledes»
Nielsen forteller at det ikke finnes noen enkel løsning på utbrenthet, og at sykemeldinger ofte er en ufullstendig løsning.
– Dette kan være et nødvendig tiltak, men problemet med en pause er at når du kommer tilbake, er ingenting forandret. Mange opplever rask bedring etter ferie, men etter få dager tilbake på jobb er man tilbake der man startet. Det må skje en tilpasning og omstrukturering av arbeidssituasjonen, forklarer han, og fremhever at det er viktig at arbeidsgiveren legger til rette for varige endringer under sykemelding, hvis det skal hjelpe i det hele tatt.
– For ledere er dette ekstra vanskelig. Hvis du er sjefen selv og ikke har noen over deg som kan tilrettelegge, må du ta et individuelt ansvar for å delegere og sette grenser. Mange ledere er oppofrende, de ønsker å skåne andre for den belastningen de selv tar, sier Nielsen, og påpeker:
– Av og til, når man står midt i en krevende situasjon og forsøker å snu en synkende skute, må man bare stå i det. Man kan si at Stangeland har ofret sin egen helse for virksomheten, og det er ikke så lett å se hva hun kunne gjort annerledes.
Utbrenthet: definert
I 2021 ble det lagt til grunn en ny definisjon av utbrenthet, ifølge STAMI. Dette er resultatet av et samarbeid med det europeiske forskningsnettverket OMEGA-NET, et europeisk forskningsnettverk med deltakelse fra 40 land, ledet av overlege Ingrid Sivesind Mehlum fra STAMI.
Den nye definisjonen beskriver yrkesmessig utbrenthet som en tilstand av fysisk og psykisk utmattelse hos en arbeidstaker, forårsaket av langvarig eksponering for arbeidsrelaterte problemer.
Likevel er ikke utbrenthet en formell diagnose, og det er omdiskutert hva det egentlig innebærer, forklarer Nielsen.
– Det finnes i hovedsak to perspektiver på dette. Det ene ser på utbrenthet som en tydelig helsemessig reaksjon på belastninger i jobben, både psykiske og fysiske. Det andre perspektivet mener at utbrenthet overlapper med symptomer på depresjon. Nettopp derfor finnes det ingen enighet om begrepet, forklarer han.
LES MER OM ARBEIDSLIV:
