RETTSAK
Kraftig ut i anke mot Spareskillingsbanken:
– Dommen er uforståelig
En kunde i Spareskillingbanken mener han ble neddopet og svindlet for 600.000 kroner – banken er ikke ansvarlig for å dekke tapet, fastslår tingretten. Nå er saken anket.
Publisert
En kunde i Spareskillingsbanken mener han ble påspandert en øl av to ukjente menn. Etter to slurker husker han ikke mer, og da han kom til seg selv var det overført 600.000 kroner til de unge mennenes kontoer. Politiet lyktes med å hente tilbake noe, og resten mener mannen at banken skal dekke.
Det er Agder tingrett
uenig i og frikjente nylig banken. Mannens advokat, Svein Kjetil Stallemo, har
anket saken og går hardt ut mot dommen.
– Dommen er uforståelig fra vår side, derfor har vi anket den, sier Stallemo til BankShift.
Administrerende banksjef i Spareskillingsbanken, Kenneth Engedal, sier at de ikke har tatt stilling til anken.
– Vi skal se på anken og gjøre en vurdering, sier Engedal som var glad da banken vant første runde i retten.
Saken startet en fredag i november 2022. I dommen kommer det frem at Stallemos klient, som eier et byggefirma, var på vei hjem til Sørlandet etter å ha vært på kurs. Mens han ventet på toget i Oslo kom han i prat med to ukjente, unge menn som spanderte en øl på ham. Etter to slurker husker ikke bedriftseieren mer, før han våknet på en benk ved Oslo S mange timer etter at toget hjem til Sørlandet var gått.
Han fikk hjelp av en kioskansatt til å bestille en taxi til datteren, som bor i Oslo. Etter å ha overnattet der kom han seg hjem dagen etter. Søndag kveld mottok han en SMS fra en av de unge mennene han møtte, som sa det hadde skjedd noe galt på kontoene deres. Da mannen sjekket bedriftskontoene hos Spareskillingsbanken, var de tappet for 600.000 kroner i to transaksjoner den fredagen han ikke husker noe av.
Han kontaktet deretter banken, som først stanset transaksjonene – men slapp dem gjennom da det viste seg at de var gjort med biometrisk godkjenning.
Brukte fingeravtrykk/Face-ID
Bedriftseierens forklaring er at han ble dopet ned og at de to unge mennene brukte fingeravtrykk/Face-ID til å gjennomføre to straksbetalinger fra bedriftens kontoer. Mandagen etter transaksjonen ble forholdet anmeldt, og politiet lyktes med å hente tilbake 314.308 kroner. Resten, 285.692 kroner, mener mannen at Spareskillingsbanken må dekke fordi transaksjonen er uautorisert.
Det motsatte banken seg og mente kunden hadde unnlatt å beskytte sin personlige sikkerhetsanordning på mobiltelefonen og dermed muliggjort transaksjonene.
Transaksjonen kom fra en bedriftskonto, så saken kan ikke klages inn for Finansklagenemnda. Dermed møttes partene i Agder tingrett.
Vanskelig å begripe
Retten slår fast at det er eieren av byggefirmaet som teknisk sett har gjennomført transaksjonen. Videre påpeker retten at det er han som må bevise at det han sier er sant. Spørsmålet er i hvilken grad hans versjon av hendelsene kan bevises. Fra forholdet ble anmeldt har mannen hatt samme forklaring. Det mener retten underbygger hans troverdighet. Likevel vil ikke retten utelukke forklaringen til en av de to unge mennene som politiet har fått tak i.
Den unge mannen er ikke tiltalt for forholdet i denne saken, men er tidligere straffedømt for bedrageri. I avhør har han forklart at de møttes for første gang den fredagen og at de 600.000 kronene var et lån. Ifølge den unge mannen ble det skrevet en lånekontrakt i en app, men han kunne ikke finne den igjen. Retten vil likevel ikke utelukke at hele eller deler av den unge mannens forklaring er sann.
I anken kaller advokat Stallemo mannens forklaring for «ren utopi».
– Når det eneste motstykke til [bedriftseieren] sin konsistente forklaring fremstår som ren utopi, har det åpenbart bevisverdi i vurderingen av om [bedriftseieren] har sannsynliggjort at han ikke har samtykket til transaksjonene, skriver advokaten i anken.
Deretter lister han opp en rekke forhold knyttet til den unge mannen. Blant annet at han oppga falskt navn til bedriftseieren da de tok en øl sammen. Den unge mannen har også nektet å oppgi hvem den andre mannen som var med den kvelden var. Han har nektet å forklare seg i tvistesaken mellom bedriftseieren og banken. Ifølge anken har den unge mannen forklart at han kjøpte en bil som skulle selges videre med profitt, og at han skulle investere i aksjer og åpne en restaurant sammen med en kollega. Pengene ble brukt på klær, kontantuttak og overføringer til familiemedlemmer. Bilen skal ha forsvunnet i en tilfeldig brannulykke, og det finnes ingen bevis for at det har skjedd.
– Det er vanskelig å begripe at tingretten ikke har utelukket at «hele eller deler» av [den unge mannen] sin forklaring muligens er riktig. Forklaringen er åpenbart konstruert, konkluderer advokaten i anken.
Ifølge anken er grunnen til at den unge mannen ikke er tiltalt en rettspsykiatrisk undersøkelse som har tatt noe tid.
Lar seg ikke forklare
I dommen poengterer retten at tidligere straffedommer ikke i seg selv vil være et argument for at transaksjonene fra bedriftseierens kontoer var uautoriserte. I anken mener advokaten at det er uforståelig.
Derretter ramser han opp at den unger mannen er dømt for to bedrag i 2023, at han er siktet for å ha bestilt og forsøkt å bestille mobiltelefoner med falske kredittkort, at han er siktet for å ha utgitt seg for å være politi i en telefonsamtale med en eldre dame og overført 366.000 kroner fra hennes konto til sin egen, og han er siktet for å ha fått en kvinne til å ta ut 3.500 kroner fra en minibank mot et falskt bevis for at han hadde overført penger til henne.
– At tingretten mener disse forholdene ikke en gang er «et argument» i bevisvurderingen som underbygger [bedriftseieren] sin forklaring, lar seg ikke forklare, skriver advokaten i anken.
Påfallende tendensiøs
Etter at den unge mannen sendte SMS til bedriftseieren om at det hadde skjedd noe galt på kontoene deres, hadde de to en telefonsamtale. Bedriftseieren forklarte at han husker lite fra samtalen, men essensen var at den unge mannen hadde fått kalde føtter og ville tilbakeføre pengene. Tonen i samtalen skal ha vært god og bedriftseieren skal ha takket for at den unge mannen ønsket å gjøre opp for seg. Retten setter spørsmålstegn ved den gemyttlige tonen i telefonsamtalen mellom de to mennene, og synes det er merkelig at bedriftseieren ikke husker samtalen bedre.
I anken skriver advokaten at tingretten ser bort fra at kontakten mellom de to fant sted parallelt med kontakt med banken for å stanse transaksjonene, og kort tid før politiet ble kontaktet morgenen etter.
Retten mener også at det er underlig at bedriftseieren ikke merket at pengene var borte før søndag kveld.
– At han ikke sjekket bedriftskontoen fra fredag kveld til søndag kveld, i en periode han var omtåket, er statistisk betydelig mer normalt enn unormalt. Også denne delen av tingretten sin bevisvurdering er påfallende tendensiøs, kontrer advokaten i anken.
Reiser spørsmål om neddoping
Videre setter retten spørsmålstegn ved at bedriftseieren ikke gikk til legen for å sikre bevis for at han var neddopet og at det heller ikke finnes andre tekniske bevis for det. I tidsrommet som han mente at han var neddopet, ble det vippset to ganger fra bedriftseierens telefon. En gang før og en gang etter de 600.000 kronene ble overført fra bedriftskontoene.
Retten mener at hvis bedriftseieren var neddopet, slik at han ikke kunne samtykke til overføringen av det omtvistede beløpet, så kunne han heller ikke vippset. Bedriftseieren på sin side bestrider at vipps-transaksjonene er riktig og mener at de kan logges i nettbanken på et annet tidspunkt enn de ble gjennomført.
I anken poengterer advokaten at de to transaksjonene er notert på kontoutskriften mandagen etter møtet mellom bedriftseieren og de to unge mennene.
I retten påpekte bedriftseierens advokat at mannen aldri har gjennomført straksoverføringer fra bedriftskontoen. Spareskillingsbanken beviste at mannen har gjennomført straksoverføring fra sine private kontoer i banken. I anken poengterer bedriftseierens advokat at straksoverføringene det vises til er Vipps-betalinger. Retten mener at manglende bruk av straksoverføringer verken trekker i den ene eller andre retningen.
Lener seg på Finansklagenemnda
Til slutt i dommen trekkes tre avgjørelser fra Finansklagenemnda frem. Spesielt en avgjørelse der en nordmann mente at han var neddopet på en nattklubb i Polen, blir trukket frem. I den saken ble det gjennomført transaksjoner for 160.000 kroner og det ble funnet GHB i mannens blod i etterkant. I den saken mente nemnda at nordmannens versjon ikke var godt nok bevist og frikjente banken.
Det er samme konklusjon dommeren kommer til i denne saken. Retten mener altså at bedriftseierens forklaring om neddoping og misbruk ikke kan utelukkes, men at hans forklaring ikke har en slik sannsynlighet at hans bevisbyrde er oppfylt, skriver dommeren i dommen.
Avgjøreøsen fra Agder tingrett er nå anket inn for lagmannsretten.
