KUNSTIG INTELLIGENS

«Nordiske banker bakpå med generativ KI»

En ny rapport fra BCG viser at nordiske banker, til tross for høy digitalisering, ligger bak i implementeringen av generativ kunstig intelligens sammenlignet med resten av verden.

Cecilie Teisberg, prosjektleder i Boston Consulting Group, og Ole Christian Sveen, partner i Boston Consulting Group.
Publisert

Boston Consulting Group (BCG) har nylig publisert funnene fra en undersøkelse om bruk av generativ kunstig intelligens (genKI) i finansielle institusjoner, herunder en stor andel banker.

– Bakgrunnen for undersøkelsen er at man ser at KI, sammen med generativ KI, har fått en ny boost på bakgrunn av ChatGPT og det som har kommet med, sier Ole Christian Sveen, partner i BCG.

Han påpeker at finansnæringen, inkludert bank og forsikring, alltid har vært tidlig ute med å adoptere ny teknologi.
I høst så BCG at mange banker allerede arbeidet med KI og generativ KI, noe som førte til beslutningen om å gjennomføre en global benchmark-undersøkelse i Nord-Amerika, Europa, Midtøsten, Latinamerika og Asia. Målet var å forstå hva ulike banker gjør, hvordan de kan lære av hverandre, og å bidra med erfaringsdeling og kompetansebygging.

Bankene gjennomførte selvvurderinger på ulike parametere, og resultatene ble publisert i en rapport hvis mål er å gi innsikt i hva bankene gjør bra, hvor de kan forbedre seg, og hvilke skritt de bør ta for å få verdi ut av KI og generativ KI.

Norden ligger bak gjennomsnittet

Resultatene av undersøkelsen viser at det er stor enighet om at generativ KI vil ha betydelig påvirkning på banknæringen fremover.

– Det er likevel relativt få som ligger langt framme med å utvikle både de fundamentale elementene og virkelig begynne å skalere spesifikke bruksområder, sier Cecilie Teisberg, prosjektleder i BCG.

Store banker ligger generelt lengst fremme, mens mindre banker har mer utfordringer på grunn av færre ressurser.

Når det gjelder de nordiske bankene, peker Teisberg på at de ligger bakpå innen generativ KI, til tross for at de er langt fremme på digitalisering generelt. 

– Overordnet ligger Norden faktisk litt bak det globale gjennomsnittet når det gjelder modenhet på generativ KI.

Sveen understreker her at de har data på Norden som helhet, og at det kan tenkes at Norge for eksempel ligger litt foran – eller bak – de andre nordiske landene i utviklingen.

Risikoaversjon, EU og størrelse

– Inntrykket vårt er at det er en del risikoaversjon i Norden. Det er mye fokus på risiko og finansiell kriminalitet. Det gjør nok at mange er litt forsiktige med å skulle begynne på reisen, forklarer Teisberg.

Hun legger til at mange banker helst vil vente til EU-direktiver og lokale retningslinjer er på plass, og gjerne testet i praksis av noen andre, før man begynner implementeringen selv. Både GDPR og retningslinjer innen bruk av KI er i stadig utvikling, som kan skape en barriere for bankene.

– Det at man ikke har lyst til å investere i noe man er veldig usikker på hvordan vil utvikle seg, og det at man ikke helt vet hva som vil være lov i fremtiden, tror jeg kan spille en rolle. Vi ser likevel at de beste bankene implementerer bruksområder for generativ KI allerede nå, og bygger opp et fundament som gjør at de raskt kan snu seg rundt ved behov.

Sveen legger også til at størrelsen kan bety noe i denne sammenhengen.

– For eksempel i Norge har du større norske banker som DNB og Sparebank 1-bankene, men det er også mange mindre banker. Disse har ikke ressurser til å gå inn i arbeidet med KI på samme måte.

Implementering er problematisk

Sveen legger til at implementeringen av generativ KI i kjerneprosesser mot kunder krever en helt annen innsats enn intern testing og pilotering.

Han forklarer at bruksområder for generativ KI kan variere fra verktøy for utviklere til chatbots som bistår rådgivere.

– Det er et stort sprang fra testing av bruksområder for intern produktivitetsforbedring, til å implementere løsninger som påvirker kjerneprosesser mot kunder.

Undersøkelsen viser også at bankene mener at det største problemet de støter på i arbeidet med KI er hvordan de skal integrere det i sin eksisterende infrastruktur. Bankene må kombinere generativ KI med prosess- og systemoptimalisering for å hente ut den fulle verdien, sier Sveen, og bruker Klarna som et eksempel på et selskap som har implementert en genKI-basert chatbot som har redusert behovet for svært mange årsverk.

– For å få ut effekten, kreves det en enhetlig integrasjon på tvers av data og systemer, sier Sveen, og legger til at dagens bruk av KI i bransjen kun realiserer 20-30 prosent av verdien. Han mener de resterende 70-80 prosent av verdien i KI først kan forløses hvis bankene klarer å ha en helhetlig tilnærming til kundeprosessene.

Frigjøring av ressurser

Undersøkelsen viser at mesteparten av utviklingen skjer innen bruk av KI for intern produktivitet. Dette kan være bruk av KI som en hjelp til rådgivning, hvor man kan søke etter informasjon ved hjelp av KI heller enn å lete manuelt i dokumenter. I tillegg kommer KI inn som et verktøy for kjenn-din-kunde-prosesser og AML-etterlevelse.

En rapport fra World Economic Forum, Future of Jobs 2023, antyder at mange bankjobber kan forsvinne på grunn av økt bruk av KI. Sveen og Teisberg mener at KI ikke nødvendigvis betyr at arbeidsplassene forsvinner, men at de endres.

– Generativ KI er mye mer «brukervennlig» enn tradisjonell KI, da bruken krever mindre teknisk forståelse og opplæring, sier Teisberg.

Hun ser derfor for seg at man har en mindre barriere i forhold til teknisk kompetanse og at man relativt enkelt kan lære opp ansatte. 

– Innenfor enkelte områder er det et tydelig ønske om å redusere antall personer. Men det kan godt være at ressursene flyttes over til et annet sted. Vi ser at rådgivning er en ganske knapp ressurs i dag. Hvis de kan frigjøre noe av tiden sin, vil det være ønskelig, sier Sveen og legger til at også innen IT-utvikling vil det være et økende behov for folk.

«Ved et breaking point»

Konsulentfirmaet legger vekt på viktigheten av at bankene får oversikt over den potensielle påvirkningen KI kan ha på arbeidstakerne sine, slik at de får et overblikk på hvor de skal flytte ressursene og bygge kompetansen. Ifølge rapporten har ingen av respondentene i undersøkelsen gjort en komplett vurdering av den potensielle påvirkningen KI kan ha på «talent and people», selv om 63 prosent av store banker sier at de har begynt med prosessen. 

– Vi er ved et breaking point nå, fra å jobbe med de interne bruksområdene, til å virkelig få fart på prosessene for å realisere verdiene. Så det blir spennende å se hvilke banker som håndterer det godt og lykkes, og hvem som ikke håndterer det like godt, sier Sveen.

LES OGSÅ: