SPAREBANKUTVALGET
Slik konkluderer Sparebankutvalget: Vil sette en stopper for kundeutbytte
Det særnorske egenkapitalbeviset er i spill. Nå har regjeringens eget utvalg kommet med sine etterlengtede anbefalinger. Blant annet vil de skrote kundeutbytte fra sparebankene.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg vet det er mange som har ventet i spenning på utredningen fra Sparebankutvalget. Mitt inntrykk er at utvalget har gjort et grundig arbeid. Jeg ser frem til å gå nøye gjennom utredningen og høringsinnspillene, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.
Mandag morgen klokken 06.45 ble denne rapporten offentliggjort, etter halvannet års arbeid og to utsettelser. Les hele rapporten her (ekstern lenke)
Her oppdaterer vi fortløpende med de viktigste punktene og potensielle konsekvensene, samt reaksjoner på forslagene som legges frem:
Utvalget foreslår at kapitalstrukturen i sparebanker med egenkapitalbevis forenkles, og at fordelingen av eventuelle tap mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen endres, heter det i pressemeldingen som gikk ut mandag morgen.
Blant de mest konkrete endringene som foreslås, er skrotingen av dagens ordning med kundeutbytte fra sparebanker, som ble tillatt i 2016.
Nødvendig med EK-endringer
I rapporten skriver utvalget at regelverket for sparebankenes egenkapitalstruktur bør tilpasses slik at det ikke er tvil om kravene til ren kjernekapital i kapitalkravsforordningen (CRR) er oppfylt.
Mens rene grunnfondsbanker og aksjesparebanker har kapital som oppfyller kravene til ren kjernekapital, er det stilt spørsmål ved egenkapitalbevisbankenes oppfyllelse av kravet. Det er dette punktet det har knyttet seg mest spenning til før utvalgets konklusjon. Utvalget skriver:
«Slik utvalget forstår CRR og formålet bak kvalitetskravet til ren kjernekapital, er det problematisk at grunnfondskapitalen har svakere prioritet enn eierandelskapitalen og dermed beskytter eierandelskapitalen mot tap. Regelverksendringer er etter utvalgets vurdering derfor nødvendige for å sikre at disse sparebankene får en egenkapitalstruktur som støtter opp om de formålene soliditetsregelverket er ment å ivareta.»
Samtidig er det etter utvalgets syn viktig at regelverket er «fleksibelt», skrives det, slik at bankene ut fra egne prioriteringer og strategiske valg kan velge løsninger som best vil tjene den enkelte bank, bankens kunder og berørte lokalsamfunn.
Utvalget sammenligner egenkapitalbevisbanker med aksjeselskaper for å forklare hvorfor man ser på egenkapitalbevis-strukturen som utfordrende. Her trekkes det frem at egenkapitalbevisbankene har to «kapitalklasser» i grunnforndskapitalen og eierandelskapitalen, der den ene er mer tapsabsorberende enn den andre. Slik er ikke tilfelle i for eksempel en A-aksje og en B-aksje, der begge aksjene stiller likt når det kommer til tap.
Anbefaler eierandelsmodellen
Utvalget har blant annet sett nærmere på hvilke endringer i regelverket som kan motvirke at egenkapitalbevisbankene må omdannes til aksjebanker for å tilfredsstille kravene i CRR.
Utvalget har vurdert fire ulike alternativer:
- Begrensninger i adgangen til å dele ut utbytte med hensikt å bygge opp utjevningsfondet
- Endring i prioritetsrekkefølgen innenfor gjeldende regelverks- og kapitalstruktur
- Endring i prioritetsrekkefølgen kombinert med forenklinger i regelverket og kapitalstrukturen (omtalt som «eierandelsmodellen»)
- Omdanning av grunnfondskapitalen til eierandelskapital slik at banken har en kapitalstruktur med 100 prosent eierandelskapital.
Av disse alternativene er utvalgets anbefalte løsning «eierandelsmodellen». Det innebærer at grunnfondskapitalen struktureres tilsvarende som eierandelskapitalen, og at tapsabsorbering og prioritet vil være lik for de to typene av egenkapital.
Slutt for kundeutbytte
En annen viktig konsekvens av denne modellen, vil være at sparebankene ikke lenger får betale ut kundeutbytte. Blant bankene som opererer med dette, er Sparebanken Vest og Sparebank 1 Østlandet.
«Etter en samlet vurdering tilrår utvalget at bestemmelsen om at sparebanker kan utbetale kundeutbytte fjernes,» heter det i rapporten, med henvisning til eierandelsmodellen.
Tilrådningen innebærer at
rettstilstanden for bruken av overskudd fra bankens grunnfondskapital bringes tilbake til hva den
var før bankene fikk særskilt adgang til å utbetale
kundeutbytte. Dersom banker etter dette fortsatt
ønsker å ha en type kundelojalitetsrabatt for å
markedsføre sine produkter, vil disse rabattene
falle utenfor bestemmelsene i finansforetaksloven, skrives det, og ville dermed bli gjenstand for regnskapsføring over resultatet.
– Vi vil bruke tid på å sette oss inn i anbefalingen, men merker oss forslaget utvalget har kommet med. Fra 2016 ble det i finansforetaksloven åpnet for at sparebanker betaler ut kundeutbytte fra grunnfondet, så det er tillat slik lovverket er nå, sier konsernsjef Klara-Lise Aasen i Sparebank 1 Østlandet til BankShift.
Ingen endringer for selveide og aksjebanker
Utvalget ser ikke behov for å foreslå endringer i kapitalstrukturen for sparebanker som bare har grunnfondskapital (og dermed fullt ut er selveide), eller for aksjesparebanker, men foreslår å forenkle prosessen for sparebanker som ønsker å omdanne seg til allmennaksjeselskap.
– Det er veldig bra at utvalget nå skisserer en løsning på hvordan norske sparebanker kan beholde dagens eierstrukturer. Norske sparebanker er viktige institusjoner som regjeringen er opptatt av å ta vare på, sier Vedum i meldingen.
I mange sparebanker er sparebankstiftelser store eiere av egenkapitalbevis eller aksjer. Utvalget fremmer flere forslag som skal bidra til at sparebankstiftelsene også i fremtiden skal spille en viktig rolle som eiere av sparebankene og gjennom sine gaveutdelinger.
Det foreslås krav til egnethet for styremedlemmer i stiftelsene og klargjøring og forenkling av reglene om utdelinger fra sparebankstiftelsene.
På høring
Rapporten overleveres finansminister Trygve Slagsvold Vedum tirsdag formiddag, under Sparebankdagene i Tromsø, som arrangeres av Sparebankforeningen.
Rapporten og forslagene sendes nå ut på høring, med svarfrist 3. februar.
BankShift er selvsagt på plass - ta gjerne kontakt med redaksjonen eller vår journalist på stedet, Lise Aanes, for å dele dine innspill!
LES OGSÅ:
