Tidligere banktopp presenterer «tysk» alternativ til kundeutbytte: – Perverst nok tror jeg at det verste som kan skje for DNB, er at de faktisk får det de ber om 

I sitt ferske høringssvar til Sparebankutvalgets rapport, konkluderer Finanstilsynet med at de støtter forslaget om å avvikle kundeutbytte fra grunnfondskapitalen.

I høringssvaret sitt advarer Finanstilsynet mot at bankenes bruk av kundeutbytte og måten det markedsføres på, kan skape en forventning blant kundene om at slike utbetalinger skjer regelmessig. 

Tilsynet påpeker også at kundeutbytte gjør det vanskeligere for kunder og rådgivere å sammenligne bankenes priser, noe som svekker konkurransen. Derfor støtter Finanstilsynet forslaget om å avvikle ordningen med kundeutbytte fra grunnfondskapitalen.

Dette resonnementet har også vært fremført i et tidligere høringsinnspill signert Clinsj, et fintech-selskap ledet av den tidligere banktoppen Simen Munter.

Her uttrykker Clinsj bekymring for kundeutbyttemodellen, som de mener fører til høyere og mindre transparente boliglånspriser.

I samme brev presenterer Clinsj en alternativ boliglånsmodell med annen type «kundeutbytte» – inspirert av Tyskland. Dette, mener Munter, kan være et alternativ for bankene som ønsker å gi et slags løpende kundeutbytte i gave til sine kunder.

Tysk modell

«I Tyskland setter sparebankene (som kalles kooperative banker) lavere marginer på sine utlån enn konkurrentene, fordi de aksepterer lavere krav til egenkapitalavkastning. Dette kan betraktes som en form for kontinuerlig 'kundeutbytte,' som gis i form av lavere renter til kundene», skriver Munter i sitt innspill.

Munter forklarer til BankShift at ved å holde rentene lave, bygger bankene opp mindre kapital, noe som reduserer behovet for å betale utbytte i ettertid. 

Dette er ikke bare en fordel for deres eksisterende kunder, mener han, men også en transparent praksis som gir både nye og gamle kunder tydelige og forutsigbare vilkår å forholde seg til når de sammenligner priser.

I tillegg mener Munter at denne tyske tilnærmingen vil ha en positiv effekt på hele markedet, da de lave rentene presser konkurrentene til å redusere sine priser, noe som gagner alle boliglånskunder.

Reklame for lavere renter istedenfor utbytte

I Finanstilsynets høringsinnspill kommer det også frem til at de er kritisk til bankenes markedsføring av kundeutbytte.

I brevet står det at Finanstilsynet har fulgt opp enkelte bankers markedsføring, og registrerer at banker med kundeutbytte fortsatt fremstiller dette som en belønning for kundelojalitet. 

Tilsynet fastholder sin vurdering av at slik markedsføring kan innebære at kundeutbytte ikke lenger kan betraktes som en overskuddsdisposisjon på linje med gaveutdelinger, men snarere som en utgift som må kostnadsføres.

Munter foreslår at et «kontinuerlig kundeutbytte» i form av lavere renter, vil være en svært effektiv måte å markedsføre seg selv på som bank, skulle muligheten for kundeutbytte fjernes. Han mener at  i en tenkt fremtid, hvor kundeutbyttet fjernes, kunne sparebankene i stedet fokusert på å konkurrere med lavere marginer.

– Problemet er at en bank som gjorde dette i dag, ville fått et så stort volum at det sprenger kapasiteten. De fleste har ikke nok egenkapital til å håndtere veksten. En slik foregangsbank må ha en enorm vekstappetitt, sier han og legger til:

– Den banken som teoretisk sett skulle gått først ut for å gjøre dette, ville så klart tjene mindre enn konkurrentene som opererer med høyere marginer. Men hvis de ikke deler ut kundeutbytte, sitter de igjen med mer penger i kassen til slutt, sier Munter.

– Det verste som kan skje for DNB

Munter teoretiserer videre at en bank med høy nok volumkapasitet og nok penger, kunne tatt ledelsen i et slikt scenario.

– Den sparebanken med nok muskler til dette, kunne vel tenkes å være den argeste forkjemperen for kundeutbyttet – det som snart blir Sparebanken Norge?

– Sparebanken Norge har gjort mye riktig. Den første banken som velger å senke renten dramatisk, kunne de tatt en betydelig andel av markedet, sier Munter, og legger til:

– Perverst nok tror jeg at det verste som kan skje for DNB, er at de faktisk får det de ber om. Og det er akkurat dette de ikke vil ha.

INNLEGG

Hvis det fungerer, ikke fiks det!

Sparebankutvalgets forslag til ny kapitalstruktur i sparebankene er en oppskrift på mer byråkrati og mindre fleksibilitet, uten at det er lett å se hvilke problemer som egentlig løses, skriver konserndirektør for virksomhetsstyring bank i Eika Gruppen, Marianne Groth.

Kjerpeseth mener utvalget bommer: – Ikke bra for kunder, konkurranse eller norsk sparebanksektor

Om forslagene til Sparebankutvalget innføres i sin helhet, vil de strukturelle endringene i markedet akselerere kraftig, mener administrerende direktør Jan-Erik Kjerpseth i Sparebanken Vest. Men han har ingen tro på at det vil skje.