FUSJONER
Tror på flere fusjoner i år: – Flere vil tenke nytt i lys av de store omveltningene
Konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, er rimelig sikker på at hans egen banks fusjon med Sparebanken Sør ikke blir den siste i år. Samtidig viser bankens erfaringer fra fusjonen med Etne Sparebank at det kan være dyrt å fusjonere.
Publisert
Sist oppdatert
Siden oktober i fjor har syv sparebankfusjoner blitt annonsert. Onsdag kom den siste i rekken, mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør. Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest, tror de kommer flere.
– Det har ikke vært så mange strukturelle endringer på så kort tid siden 90-tallet. Jeg tror vi vil se flere endringer før året er omme, og at flere vil tenke nytt i lys av de store omveltningene vi ser i sparebanksektoren, sier Kjerpeseth til BankShift.
I tillegg til de syv annonserte fusjonene, ble en fusjon mellom tre sparebanker fullført i februar, og en nisjebankfusjon ble gjennomført i april.
Overførte Etne Sparebank manuelt
Mange av bankene som fusjonerer er relativt store i norsk målestokk. Kjerpeseth understreker at det er kostbart for mindre banker å gjennomføre fusjoner.
– Jeg har stor respekt for hver enkelt banks strategi, og jeg tror det fortsatt vil være rom for mindre sparebanker i fremtiden. Samtidig uttrykker flere banksjefer at det er svært dyrt for mindre sparebanker å fusjonere. Det kan gjøre et betydelig innhogg i egenkapitalen, særlig hvis man fusjonerer flere ganger. De som påpeker dette har et godt poeng, reflekterer Kjerpeseth.
I 2022 fusjonerte Sparebanken Vest med Etne Sparebank. Kjerpeseth forteller at overføringen ble gjennomført manuelt, da en maskinell konvertering ville vært svært kostbar og tidkrevende.
– Fusjoner av kjernebanksystemer er både kostnads- og tidskrevende. For oss ville Etne-fusjonen kostet rundt 40 millioner kroner med teknisk fusjon, i tillegg til en rekke andre eksterne kostnader. Totalt kan en sparebankfusjon fort koste 60 millioner kroner, i tillegg til betydelig intern ressursbruk. Skal man gjennomføre flere slike fusjoner, blir det raskt en stor belastning på egenkapitalen til mindre sparebanker, understreker Kjerpeseth.
Aksepterer ikke de store kostnadsforskjellene
En annen strukturell endring i år er formaliseringsprosessen av Frendegruppen, der Sparebanken Vest er den største aktøren. Fusjonspartner Sparebanken Sør er den nest største aktøren. Gruppen ble dannet etter en rettstvist som avdekket at Sparebank 1-bankene har en avtale med Tietoevry med langt bedre vilkår enn Sparebanken Vest og andre konkurrenter.
– Vi må ta en beslutning innen neste år om hvilken kjernebankleverandør vi skal bruke, enten SDC eller Tietoevry. Vi aksepterer ikke de store kostnadsforskjellene vi ser hos vår nåværende leverandør. Vi må tenke nytt, og vi er godt i gang med en prosess som skal være fullført innen 2025, sier Kjerpeseth.
Nylig byttet Fana Sparebank fra Tietoevry til SDC, men Kjerpeseth påpeker at dette ikke påvirker deres valg.
– Beslutningen om hvilken kjernebankleverandør som velges, vil tas ut fra hva som er best for Frende-bankene. Lokalbankene i Frendegruppen bruker SDC i dag, og de forventer at begge leverandører vurderes parallelt i prosessen vi nå er inne i. Det vil vi gjøre, sier han.
