BANKBYTTE

Stavanger kommune dumper SR-Bank på tross av beste pris: – DNB har bedre tekniske løsninger

Etter to tiår forlater Stavanger kommune SR-Bank. Banken er billigst – men kan ikke konkurrer med DNB på tekniske løsninger og service.

Leder for avdeling for regnskap og lønn i Stavanger kommune, Hanne Karin Fjelde Krog.
Publisert

Stavanger kommune går fra Sparebank 1 SR-Bank til DNB, på tross av at SR-Bank har det billigste anbudet, det bekrefter leder for avdeling for regnskap og lønn i Stavanger kommune, Hanne Karin Fjelde Krog, til BankShift.

– Det er en standard rammemodell som har vært på anbud. Vi vektet 50 prosent på pris, 30 prosent på tekniske løsninger og 20 prosent på service. SR-Bank var billigst og DNB har bedre tekniske løsninger og bedre service. Derfor valgte vi dem, sier Fjelde Krog.

– Har tekniske løsninger så mye å si for dere?

– Ja, for en så stor kommune som Stavanger så er bankenes tekniske løsninger viktig. Men hadde prisforskjellen vært større, så kunne det blitt utslagsgivende, svarer Fjelde Krog.

Hun påpeker at tekniske løsninger og service er underkategorier av kvalitet, som er vektet 50 prosent. Kommunen vurderte at DNBs løsning var bedre når det gjaldt muligheter for selvadministrasjon i nettbank, funksjonaliteter i likviditetsverktøyet, kortløsning for beboere i bofellesskap og løsningsgrad på supporthenvendelser.

Ved utgangen av første halvår i 2024 hadde Stavanger kommune en gjeld på 13,1 milliarder kroner og innskudd på 2,6 milliarder kroner.

Må ta lærdom

Elin Bue er direktør i BM Storkunde i SR-Bank med ansvar for blant annet offentlig sektor. Hun forklarer til BankShift at det er synd å miste gode kunder til konkurrenter.

– Hvordan ser dere på at dere ble valgt bort på tross av at dere leverte best på pris?

– Vi har vært hovedbank for Stavanger kommune i mer enn to tiår, og har hovedkontoret vårt i Stavanger. Selvsagt er det synd å miste dem. Vi ga dem en pris vi mener var riktig, og må ta lærdom av de punktene som kommunen gir tilbakemelding på at vi ikke leverer godt nok på, svarer Bue. 

– Hvordan skal dere møte konkurranse fra DNB fremover hvis deres tekniske løsninger og service er dårligere enn deres?

– Hovedbankanbud i offentlig sektor er noen av de tilbudene der vi opplever å få mest konkrete tilbakemeldinger på både løsninger og service. Hver eneste gang vi opplever at vårt tilbud vurderes svakere enn tilbudet fra konkurrenter er det lærdom vi tar med oss og forbedrer til neste konkurranse. Noen av tilbakemeldingene kan vi gjøre noe med relativt raskt, mens noe krever teknisk utvikling, forklarer Bue.

Elin Bue er direktør i BM Storkunde i SR-Bank med ansvar for blant annet offentlig sektor.

Halvparten av landets kommuner

SR-Bank er hovedbank for mer enn 35 kommuner og 2 fylkeskommuner, både små, mellomstore og store kommuner. Bue påpeker at det er viktig for banken å ha gode løsninger for dem.

– Vi opplever at våre tekniske løsninger og servicen vi tilbyr er god, men vil jobbe videre med tilbakemeldingene vi nå har fått, kommenterer Bue. 

Hun forklarer at de tekniske løsningene utvikles i Sparebank 1 Utvikling og at mer enn halvparten av landets kommuner er kunde i en Sparebank 1-bank.

– Dette er en viktig kundegruppe for oss og vi jobber hele tiden med å utvikle og forbedre løsningene våre for alle kunder, også for kunder innen offentlig sektor, påpeker Bue.

Konserndirektør for store selskaper i DNB, Harald Serck-Hanssen, godt fornøyd med.

Har kapret flere offentlig aktører

Konserndirektør for store selskaper i DNB, Harald Serck-Hanssen, godt fornøyd med at de er valg til tross for dyrere alternativ.

– De siste fem årene har vi utviklet en betalingsplattform som vi ser at kommuner og andre offentlige selskaper har god bruk for. De siste 18 månedene har vi vunnet flere anbud med offentlige aktører som NAV, Skatteetaten, en del helseforetak og noen mindre kommuner, sier Serck-Hanssen.

DNB leverte et sterkt resultat i andre kvartal 2024, på tross av at bankens personmarked har problemer og har krympet med 22 milliarder kroner i utlånsvolum det siste året. Bedriftsmarkedet leverte godt og aksjene hoppet i verdi fra rundt 205 kroner aksjen til rundt 215 kroner aksjen etter kvartalstallene var presentert. Serck-Hanssen forklarer at kommuner og offentlige selskaper har vært med på å styrke bankens resultater.